Reagerer sterkt: – Kan ikkje skjøne anna enn at Stortinget er ført bak lyset
Seniorrådgjevar i Regionrådet for Hallingdal, Knut Arne Gurigard meiner Stortinget er ført bak lyset av samferdselsministeren.
Gurigard har lese artikkelen i Hallingdølen der det kjem fram at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har kjent til at splitting av fellesprosjektet Ringeriksbane/E16 betyr store, ekstra kostnader. Nye Veier har overfor Samferdselsdepartementet frårådd ei slik løysing som også inneber dobbel så lang byggeperiode og store ulemper for lokalmiljøet.
Det er i korrespondanse mellom Nye Veier og departementet dette kjem fram.
Artikkelen held fram under annonsen.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har ikkje nemnt dette med eit ord når han i Stortinget har blitt spurt rundt forslaget sitt om å splitte prosjektet ved å overføre Ringeriksbanen frå Nye Veier til Bane NOR. Han har argumentert med at fordelane med fellesprosjektet er mindre enn antatt, utan så langt å ha lagt fram tal som underbygger dette.
– Verre enn eg trudde
Knut Arne Gurigard har i mange år følgd arbeidet med Ringeriksbanen tett og synest det er oppsiktsvekkjande det som no kjem fram.
– Dette er faktisk verre enn eg trudde, seier han til Hallingdølen.
Gurigard opplevde tidleg i 2022 at departementet mista fokus på Ringeriksbanen. Han konstaterte manglande svar og direkte feil svar på heilt enkle spørsmål.
– Fyrst trudde eg det var manglande kunnskap, men etter kvart fekk eg mistanke om ein bevisst strategi, Ringeriksbanen skulle ut på eit sidespor, seier Gurigard.
– Meiner du det er ein bevisst strategi?
– Ja, i starten var eg naiv og trudde på kunnskapsløyse, men ikkje no lenger.
Jon-Ivar Nygård har fått oversendt artikkelen og har gitt ein generell kommentar. Sjå lenger ned i artikkelen.
Artikkelen held fram under annonsen.
Ført bak lyset?
Gurigard fattar ikkje at regjeringa let Nygård få splitte opp veg og bane, noko som fører til store ekstra kostnader i tillegg til fleire ulemper. Dette har ikkje Nygård sagt noko om. Resultatet av manøveren blir at det blir bygd veg, men ikkje jernbane, trur Gurigard.
Han seier han ikkje kan skjøne anna enn at Stortinget her blir ført bak lyset. Mellom anna med det han kallar ufullstendige svar som ikkje berre gir eit ufullstendig bilete, men rett og slett eit feil bilete.
– Å bevisst feilinformere Stortinget har vorte banen for mang ein statsråd. Dette må vel vera ei sak for Kontroll- og konstitusjonskomiteen, spør Gurigard.
– Hån mot demokratiske spelereglar
Regjeringa skal no forhandle budsjett med SV. Knut Arne Gurigard meiner Ringeriksbane-saka slik ho no utviklar seg, må vera heilt uakseptabel for SV.
– Den lovde Ringeriksbanen blir ein veg, og det på utspekulert vis, hevdar Gurigard.
– Dette er noko av det verste eg har sett i arbeidet med Ringeriksbanen. Så å seie eit samla Storting har sagt ja til Ringeriksbanen, og så blir banen skrinlagt på finurleg vis. Dette er ei hån mot demokratiske spelereglar, tordnar Knut Arne Gurigard.
Her er Jon-Ivar Nygårds kommentar til saka
«Situasjonen i Europa med energikrise og krig, samt fare for overoppheting i norsk økonomi med stigende rente og økte kostander har konsekvenser for samferdselsbudsjettet. Det økonomiske handlingsrommet i dag og usikkerheten knyttet til hvordan situasjonen vil utvikle seg i årene fremover, gjør det umulig å starte opp et så stort prosjekt som Fellesprosjektet er og samtidig sikre en ansvarlig profil på samferdselsbudsjettet i årene fremover. Dersom regjeringen hadde foreslått å videreføre Fellesprosjektet i 2023, ville det lagt store føringer for handlingsrommet i budsjettet i lang tid og sannsynligvis ført til at andre prosjekter og tilbudsforbedringer måtte vike. Det er ikke startet opp noen store prosjekter på jernbanesiden i 2023, og regjeringen vil legge frem en ny Nasjonal transportplan våren 2024.
Når Fellesprosjektet stanses, innebærer det at utvikling av vei og bane føres tilbake til Bane NOR og Nye Veiers ordinære porteføljer, slik samler vi det begrensede jernbanefaglige miljøet i Norge. De to organisasjonene skal jobbe videre med å finne de beste og mest samfunnsøkonomiske løsningene gjennom porteføljestyringssystemet gitt de endrede forutsetningene. Bane NOR og Nye veier skal gjennom å bruke porteføljeverktøyet sikre at vi utvikler de beste bane- og veiprosjektene som gir mest nytte for samfunnet. Innenfor det økonomiske handlingsrommet vi har til rådighet i dag, er dette den beste fremgangsmåten vi har for å møte det regionale og nasjonale transportbehovet.
Det var i sin tid mange gode grunner til at man valgte grepet med å planlegge E16 og Ringeriksbanen som et fellesprosjekt og som statlig plan i 2015. Blant annet tilsa tidligere erfaringer med fellesprosjektet langs Dovrebanen at et fellesprosjekt kunne gi muligheter for integrering og optimalisering av løsninger, et planmessig helhetsbilde for stat og kommuner, samt noen færre praktiske utfordringer, blant annet for massehåndtering. I et miljøperspektiv vurderte man at en felles trasé og ett stort inngrep i naturen ville gi færre ulemper enn to separate store inngrep. Når Fellesprosjektet stanses, må virksomhetene gjøre vurderinger av hva det betyr for den vedtatte kommunedelplanen, samt hvordan de nevnte hensyn kan balanseres mot samfunnsøkonomisk nytte når man går videre med utviklingen av prosjektene. Arbeidet som er gjort i Nye Veier med hensyn til potensial for optimalisering knyttet til nytte og kostnad, tyder på at de rent faglige utsiktene til å utvikle et nyttig og lønnsomt veiprosjekt er gode, mens kostnadene knyttet til Ringeriksbanen gjør at jernbanen har en lengre vei å gå. Med regjeringens grep flyttes vei- og jernbaneprosjektet tilbake til porteføljene og må prioriteres opp mot andre prosjekter.»
