Hallingdølen stilte Nygård fire konkrete spørsmål - svara ikkje på nokon av dei
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har lese artikkelen om at Nye Veier frårådde han å splitte fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16.
Statsråden fekk tilsendt artikkelen og fire konkrete spørsmål klokka 09:15 onsdag. Litt før klokka 16 kom svaret.
På bakgrunn av det som kjem fram i korrespondansen mellom Nye Veier og Samferdselsdepartementet spurte Hallingdølen følgjande spørsmål:
Artikkelen held fram under annonsen.
* Kvifor har ikkje samferdselsministeren opplyst om at splitting av fellesprosjektet betyr store ekstra kostnader?
* Kvifor har ikkje samferdselsministeren opplyst at Nye Veier har frårådd ei splitting av fellesprosjektet?
* Kvifor har ikkje samferdselsministeren opplyst at splitting av prosjektet vil bety dobbelt så lang byggeperiode og ha store praktiske ulemper for lokalmiljøet?
* Betyr uttalen om at fordelane med fellesprosjektet er mindre enn antatt, kombinert med at statsråden ikkje har opplyst om ulempene og dei ekstra kostnadene med å splitte prosjektet, at ministeren i realiteten ønsker å bygge ny E16, men skrote Ringeriksbanen?
Ingen av spørsmåla vart besvart.
I e-post til presseavdelinga gjer Hallingdølen dei merksam på at statsråden ikkje har svara på dei konkrete spørsmåla.
– Dette er svaret Nygård har no, svarar pressekontakta i Samferdselsdepåartementet.
I staden for å svare på konkrete spørsmål har Nygård gjeve dette skriftlege svaret:
Artikkelen held fram under annonsen.
«Situasjonen i Europa med energikrise og krig, samt fare for overoppheting i norsk økonomi med stigende rente og økte kostander har konsekvenser for samferdselsbudsjettet. Det økonomiske handlingsrommet i dag og usikkerheten knyttet til hvordan situasjonen vil utvikle seg i årene fremover, gjør det umulig å starte opp et så stort prosjekt som Fellesprosjektet er og samtidig sikre en ansvarlig profil på samferdselsbudsjettet i årene fremover. Dersom regjeringen hadde foreslått å videreføre Fellesprosjektet i 2023, ville det lagt store føringer for handlingsrommet i budsjettet i lang tid og sannsynligvis ført til at andre prosjekter og tilbudsforbedringer måtte vike. Det er ikke startet opp noen store prosjekter på jernbanesiden i 2023, og regjeringen vil legge frem en ny Nasjonal transportplan våren 2024.
Når Fellesprosjektet stanses, innebærer det at utvikling av vei og bane føres tilbake til Bane NOR og Nye Veiers ordinære porteføljer, slik samler vi det begrensede jernbanefaglige miljøet i Norge. De to organisasjonene skal jobbe videre med å finne de beste og mest samfunnsøkonomiske løsningene gjennom porteføljestyringssystemet gitt de endrede forutsetningene. Bane NOR og Nye veier skal gjennom å bruke porteføljeverktøyet sikre at vi utvikler de beste bane- og veiprosjektene som gir mest nytte for samfunnet. Innenfor det økonomiske handlingsrommet vi har til rådighet i dag, er dette den beste fremgangsmåten vi har for å møte det regionale og nasjonale transportbehovet.
Det var i sin tid mange gode grunner til at man valgte grepet med å planlegge E16 og Ringeriksbanen som et fellesprosjekt og som statlig plan i 2015. Blant annet tilsa tidligere erfaringer med fellesprosjektet langs Dovrebanen at et fellesprosjekt kunne gi muligheter for integrering og optimalisering av løsninger, et planmessig helhetsbilde for stat og kommuner, samt noen færre praktiske utfordringer, blant annet for massehåndtering. I et miljøperspektiv vurderte man at en felles trasé og ett stort inngrep i naturen ville gi færre ulemper enn to separate store inngrep. Når Fellesprosjektet stanses, må virksomhetene gjøre vurderinger av hva det betyr for den vedtatte kommunedelplanen, samt hvordan de nevnte hensyn kan balanseres mot samfunnsøkonomisk nytte når man går videre med utviklingen av prosjektene. Arbeidet som er gjort i Nye Veier med hensyn til potensial for optimalisering knyttet til nytte og kostnad, tyder på at de rent faglige utsiktene til å utvikle et nyttig og lønnsomt veiprosjekt er gode, mens kostnadene knyttet til Ringeriksbanen gjør at jernbanen har en lengre vei å gå. Med regjeringens grep flyttes vei- og jernbaneprosjektet tilbake til porteføljene og må prioriteres opp mot andre prosjekter.»