Stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) reagerer på unnvikande svar frå samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Følgjer opp med nye spørsmål i Stortinget: – Me må få alle svar på bordet i denne saka

Stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) krev nye svar frå samferdselsministeren etter dei siste Ringeriksbane-artiklane i Hallingdølen.

– Me må få alle svar på bordet i denne saka, seier han til Hallingdølen.

Morten Wold har frå før stilt spørsmål til Jon-Ivar Nygård om forslaget hans om å splitte fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16. Han var ikkje fornøgd med svara han fekk. Etter siste artiklar i Hallingdølen er han tydeleg på at det må stillast fleire spørsmål.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Eg sender inn eit nytt spørsmål til onsdagens spørjetime. Det kan bli fleire som gjer det rundt denne saka, seier Wold.

Vart frårådd deling

Hallingdølen fortel i dag om korrespondanse mellom Nye Veier og Samferdselsdepartementet der Nygård har blitt frårådd å splitte veg og jernbane. Ei slik splitting vil gå ut over Ringeriksbanen og inneber store ekstra kostnader, i tillegg til ei rekkje praktiske ulemper for lokalmiljøa.

Dette kjem fram av dokument som er unndrege offentlegheit, men som Hallingdølen kjenner innhaldet i. Jon-Ivar Nygård har ikkje sagt noko om dette då han har blitt spurt om Ringeriksbanen i Stortinget.

Les også
Avsløring: Nygård spurte og fekk svar - store ekstra kostnader ved å splitte veg og jernbane
Les også
Hallingdølen stilte Nygård fire konkrete spørsmål - svara ikkje på nokon av dei

– Svært alvorleg

Hallingdølen stilte statsråd Nygård fire konkrete spørsmål med bakgrunn i dokumenta, utan at han svara på nokon av dei. I staden har Nygård gjeve ein generell kommentar. Dette reagerer Wold på.

Her er svaret frå samferdselminister Jon-Ivar Nygård

«Situasjonen i Europa med energikrise og krig, samt fare for overoppheting i norsk økonomi med stigende rente og økte kostander har konsekvenser for samferdselsbudsjettet. Det økonomiske handlingsrommet i dag og usikkerheten knyttet til hvordan situasjonen vil utvikle seg i årene fremover, gjør det umulig å starte opp et så stort prosjekt som Fellesprosjektet er og samtidig sikre en ansvarlig profil på samferdselsbudsjettet i årene fremover. Dersom regjeringen hadde foreslått å videreføre Fellesprosjektet i 2023, ville det lagt store føringer for handlingsrommet i budsjettet i lang tid og sannsynligvis ført til at andre prosjekter og tilbudsforbedringer måtte vike. Det er ikke startet opp noen store prosjekter på jernbanesiden i 2023, og regjeringen vil legge frem en ny Nasjonal transportplan våren 2024.

Når Fellesprosjektet stanses, innebærer det at utvikling av vei og bane føres tilbake til Bane NOR og Nye Veiers ordinære porteføljer, slik samler vi det begrensede jernbanefaglige miljøet i Norge. De to organisasjonene skal jobbe videre med å finne de beste og mest samfunnsøkonomiske løsningene gjennom porteføljestyringssystemet gitt de endrede forutsetningene. Bane NOR og Nye veier skal gjennom å bruke porteføljeverktøyet sikre at vi utvikler de beste bane- og veiprosjektene som gir mest nytte for samfunnet. Innenfor det økonomiske handlingsrommet vi har til rådighet i dag, er dette den beste fremgangsmåten vi har for å møte det regionale og nasjonale transportbehovet.

Det var i sin tid mange gode grunner til at man valgte grepet med å planlegge E16 og Ringeriksbanen som et fellesprosjekt og som statlig plan i 2015. Blant annet tilsa tidligere erfaringer med fellesprosjektet langs Dovrebanen at et fellesprosjekt kunne gi muligheter for integrering og optimalisering av løsninger, et planmessig helhetsbilde for stat og kommuner, samt noen færre praktiske utfordringer, blant annet for massehåndtering. I et miljøperspektiv vurderte man at en felles trasé og ett stort inngrep i naturen ville gi færre ulemper enn to separate store inngrep. Når Fellesprosjektet stanses, må virksomhetene gjøre vurderinger av hva det betyr for den vedtatte kommunedelplanen, samt hvordan de nevnte hensyn kan balanseres mot samfunnsøkonomisk nytte når man går videre med utviklingen av prosjektene. Arbeidet som er gjort i Nye Veier med hensyn til potensial for optimalisering knyttet til nytte og kostnad, tyder på at de rent faglige utsiktene til å utvikle et nyttig og lønnsomt veiprosjekt er gode, mens kostnadene knyttet til Ringeriksbanen gjør at jernbanen har en lengre vei å gå. Med regjeringens grep flyttes vei- og jernbaneprosjektet tilbake til porteføljene og må prioriteres opp mot andre prosjekter.»

– Eg vil påstå at det er nær sagt utruleg at ein statsråd, som står midt i ei så alvorleg sak som får så store konsekvensar for så mange, vel ei så lettvinn og arrogant løysing at han ikkje svarar ut på ein ordentleg måte når det frå Hallingdølen er avdekt informasjon som statsråden kan synast å halde tilbake for Stortinget. Det er svært alvorleg, og kan få konsekvensar, seier Morten Wold.

– Har ikkje gode svar

Wold seier samferdselsministeren må vise til konkrete innsparingar og betra samfunnsnytte om han skal forsvare splittinga av fellesprosjektet.

– Korrespondansen Hallingdølen har avdekt, tyder på at statsråden ikkje har gode svar å gi, berre eit ønske om å skrinlegge Ringeriksbanen som eg også påpeikte då eg stilte han spørsmål om saka i spørjetimen 26. oktober, seier Morten Wold.

Artikkelen held fram under annonsen.

Les også
Reagerer sterkt: – Kan ikkje skjøne anna enn at Stortinget er ført bak lyset

Etter Wolds syn er det meiningslaust om E16 skal byggast først, og ikkje samtidig med banen. Synergieffektane blir borte og folk og næringsliv i området må forhalde seg til ein byggeperiode på 20 år, om banen nokon gang skulle bli bygd.

– Med dagens samferdselsminister er Ringeriksbanen lenger unna enn den nokon gong har vore, hevdar Morten Wold.

Les også
Vogntog har velta - snø og vanskelege forhold
Les også
Sa ja til omstridd felt med 36 hyttetomter: – Hadde eg stemt med hjartet, hadde eg stemt mot
Les også
Slik ser det ut i høgda: – Ikkje reis til fjells på sommardekk