God vinterfest
Jeg leste at en rektor hadde bedt elevene la være å bruke ordet «jul». Det var for at de som ikke feirer denne høytiden, skulle slippe å føle seg fremmedgjort eller diskriminert. Vi bør heller kalle det «desemberfest» eller «vinterfest» mente hun.
Jeg slutter meg uten videre til denne glimrende ideen. Hinduer, muslimer, ateister og andre bør vernes mot å måtte høre et så ekskluderende og skremmende ord som «jul». Heller ikke opphavet til jula, barnet som ble født i en stall, bør vi snakke høyt om.
Heretter må vi derfor unngå å kjøpe juletre, men i stedet desemberfesttre eller vinterfesttre. Vi kan sende desemberfest-hilsener og gjerne synge sangen om at vinterfesten varer helt til vårfesten (det som før het påske). Og så håper vi at desemberfest-nissen dukker opp med vinterfestgaver.
Artikkelen held fram under annonsen.
Når vi så er klare til å si «Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved» og har gjort alle de andre tingene som desemberfestkveldsvisa av Prøysen nevner, kan vi alle gå i kirken på desemberfestaften og feire vintersolverv. Som riktignok inntreffer et par dager før. Og hvis du av gammel vane skulle få lyst til å minnes Jesus og hans fødsel, er det helt greit, hvis du bare ikke snakker om det.
Dessuten: Vår tidsregning, der hvert årstall markerer hvor lenge det er siden Jesus ble født, må vi nok bytte ut. Jeg vil foreslå at vi innfører det nøytrale kalendersystemet som mayaindianerne brukte.
Vinterfestsanger
Men hva med julesangene? Vi kan jo ikke fortsette å synge om at vi er så glade hver julekveld! Det problemet kan lett løses: Vi bare gjør sangen litt mer allmenngyldig, f.eks. slik:
«Jeg er så glad hver vinterkveld
mens natta ute er mørk.
Vi nyter peiskosen likevel
og fyrer gjerne med bjørk.
Mens værprofeten vår, Gislefoss,
Artikkelen held fram under annonsen.
spår snøstorm, kulde og is,
så stiger husvarmen inni oss:
vårt hjem blir et lunt paradis.»
At jula er feiring av Jesu fødsel, bør vi naturligvis unngå å snakke åpent om. Så «Et barn er født i Betlehem» kan vi jo gjøre om til en generell barnehyllest, f.eks. slik:
«Et barn blir født på fødehjem
og kan se frem
til livsløp som Metusalem.
Så ikke glem
Artikkelen held fram under annonsen.
en velkomstklem!»
Men om vi lar være å hylle Jesusbarnet spesielt, kan vi jo her i Hallingdal framheve noen lokale helter. Sjøl om kristne skikker og symboler kan bli for sterk kost for ikke-kristne, bør vi fortsatt se opp til våre åndelige veiledere, og gjerne inkludere dem i våre sanger: (mel: Blåveispiken)
«Det er da heldigvis fortsatt vanlig
å få no’n gudsord fra Skinnemo’n.
Og likedan fra An-Magritt Granli,
ja, de med geistlig ordinasjon.
Langt oppi Hemsedal kan nok festen
blant skiturister bli litt for stor.
Artikkelen held fram under annonsen.
Der bør Camilla, den unge presten,
si bygdas gjester no’n Pauli ord.
«Og prosten Vigdis bør fortsatt være
en god moralkyndig hallingdøl
som ber oss leve i tukt og ære
og elske nesten vår som oss sjøl.»
Deilig og prektig?
«Deilig er jorden» kan vi fortsatt si og synge. Bortsett fra at vi kanskje snart må skifte ut «er» med «var». «Prektig er Guds himmel» er også greit. Alle religioner har jo en gud (noen riktignok mange). Men om himmelen er så prektig når det blir så mye CO2 oppi der, er vel tvilsomt. Kanskje vi snart bør synge sånn:
«Deilig var jorden
Artikkelen held fram under annonsen.
prektig var Guds himmel,
men alt som var, det er nå forbi.
Her har vi tropevær,
snø ser vi aldri her,
nå går vi kun på rulleski.»
God vinter!
Kåre Sørum
