Dåsaskåpet er til å oppbevare dåsa i. Ei dås, eller døs eller dòs vart opphaveleg namnet på ein svart stakk. Også i dag er skåpa ypparleg for bunader og helgeklede. Dette dåsaskåpet tilhøyrer Gunn Marit Arnegard.

Klesplagget med sitt eige skåp: Det var ikkje skikkeleg helg før ein har fått på seg dåse

Du har kanskje sett eit dåsaskåp før? Kanskje du til og med har eit heime?

Undringa var stor første gong eg høyrde om eit slikt skåp. Under ein auksjon varsla auksjonarius at «neste objekt var eit dåsaskåp». Og at nokon kanskje trong eit slikt skåp til å «henge dåsa si i»!

Eg måtte nærmast gni meg i øyra. Hadde eg høyrd rett?

Artikkelen held fram under annonsen.

For oss som opphaveleg kjem frå flatlandet har i alle fall ordet dåse ei tyding som i fyrste omgang ikkje høyrer saman med eit skåp.

Dåsakjerringane på Sundre. Laga av kunstnaren Andreas Tøllefsen.
Dåsaskåp

Skåp til å ha dos i, på dialekt ei dås eller døs, alt etter kor i Hallingdal ein kjem frå. Tidlegare namn på stakk. I dåsaskåpet hang gjerne fleire desa. Alle på garden hadde dos. Dåsaskåpet stod gjerden i andre høgda i stabburet.

Dåsaskåpet til Hellbillies

Tilfelle hadde seg slik at dette var auksjonen med saker og ting frå garden i Kvinnegardslia, der brørne i Hellbillies hadde vakse opp. Eg var raskt oppe med handa under bodrunden.

Enden på visa var at eg reiste heim med dåsaskåpet til Hellbillies.

Mangel på kunnskap og historie, gjorde at eg sette inn hyller og måla det kvitt. Med unntak av det flotte og gullfarga skruvet øvst på skåpet.

Skåpa til å henge bygdedrakta i kjem i alle variantar. Dette tilhøyrer Gro Randen.

«Dås» eller «døs»

Me hadde mykje humor kring dette kjøpet. Men kva kom det av, at dei kalla dette for dåsaskåp?

Forklaringa bak namnet er enkel.

Klesplagget

Kjend som dòs, dås (vanleg), døs (Hol, Valdres, Nordvestlandet), doss eller dåss (Voss), døss (Roan), fleirtal doser (vanleg), dèsa, dæsa (Sogn), og elles døsa, døse, dæss, dæssu, doss, dosja, døss, dåss.

Kjelde: Store Norske leksikon

Ivar Aasen har denne tydingi av ordet: «et Skjørt (især et kortere til Hverdagsbrug; jf. Stakk)», skriv Gro Randen i artikkelen: «Bundingsdòs og ulle og andre underklede» i Dølaminne 2021.

Randen skriv også «sume her i bygdi meiner ordet dòs berre skal brukast om dei som er svarte. Ho gommo (og mange andre eldre folk) brukte nemningi dòs om tøyet var svart, raudrutut eller grønt/grønrutut. Me har framleis mange samansette ord der «dòs» er eine lekken i ordet, utan at det berre gjeld svarte dæsar: dòsakjering, dòsaklede, dòsakledd, dòsaskåp, dòsareim. Mykje tyder på at iallfall her i bygdi har ordet stakk kome seinare i bruk enn ordet dòs».

Artikkelen held fram under annonsen.

I Ål vart den svarte stakken, bygdedrakta, kalla for dås. I dalen elles er det døs. Stavemåten er etter ordboka dos. Men uttalen kan variere, dås og døs til dos eller dòs. På Voss seier dei visst doss og døss.

Draktskikkane i øvre Hallingdal er dokumentert av Aagot Noss’ livslange forskingsarbeid. Eit av hennar hovudverk er boka «Nærbilete av ein draktskikk, frå dåsaklede til bunad».

Detaljane kan vere måsamåling og initialar.

Helgedåsa

Tidlegare var ein ikkje skikkeleg helga før ein har fått på seg dåse. Altså, er pynta til helg. Helgedås og kyrkjedås er fine ord. Skikkeleg stas var det med bruredås. Ja, det kan ein tenke seg.

No forstår du kanskje også tydinga av namnet dåsakjerring? Dåsakjerringa hengde dåsa i dåsaskåpet. Eller også i pløggakista, som var vanleg for oppbevaring av klede før skåpa kom i bruk.

Eg høyrde forresten om ei som hoppa over gjerde - då vart ho redd dåsa hadde revna. Og ho som sat overskrevs på salen - med dåsa på knea.

Eg har no til og med høyrd om mjølkedås eller pappdås - det er mjølkekartong. Ei dos kan og vere ei eske

På auksjonar i Hallingdal dukkar det stundom opp dåsaskåp.

Stod på stabburet

– Dei største gardane hadde dåsaskåp, frå allereie 1860-1870-talet, fortel auksjonarius Leif Kåre Ødegård på Ål. Men tradisjonen blømde opp frå starten av 1900-talet og fram mot første verdskrigen. Nokre vart laga heilt fram mot 1950- og 1960-talet.

– Dei stod i dei aller fleste stabbur. Stort sett oppe i andre høgda, i lag med ei kiste eller to. Mat i fyrste og klesskap i andre etasje, fortel Ødegård.

Artikkelen held fram under annonsen.

Dåsaskåpet kan ha skuffar oppe eller nede - eller nokre gonger båe stader. Her låg hovudplagg som hetter og pannelin, lauskrager, fingerløysu, sjal og silketørkler. Alle løyse delar til ei dås.

Toppen på dåsaskåpet har kanskje spir og skruvet som ein slags avslutning. I botnen var det gjerne ei laus fotgrime som skapet stod på. Elles kunne det bli fukt.

Legg merke til det flotte skruvet øvst. Før stod dåsaskåpa på stabburet. No har me dei i gangen eller i stova.

Jomfruburet

– Loftet var jomfruburet til jentene sommarstid. Her skulle dei få besøk, så det måtte sjå fint ut, ler Ødegård. Både dåsaskåp, kister og nokre gonger heile rommet var dekorert.

– Men nokre dåsaskåp, er ikkje så fine, legg Ødegård til.

Kvart eit dåsaskåp er forskjellig. Nokre er ådringsmåla medan andre er rosemåla, eller trekvite. Inni kan det vere krokar, eller kanskje berre spiker til oppheng.

Dei gamle stakkane hadde gjerne hemper under armane, i dåsalista, så dåse vart skikkeleg hengt opp og ikkje berre hang på overlivet.

Dåsaskåpa kjem på auksjon med jamne mellomrom. Her frå Leif Kåre Ødegård og Hallingauksjon AS.
Les også
Ei tog- og bunadreise med hallingpreg: – Ei fantastisk samling

Brett dåsa tredobbelt

Skal dåsa pakkast saman, kan du brette ho tredobbelt - og pass på så ikkje overlivet blir bretta. Ullklede rettar seg ut att, så heng ho opp i god tid før bruk.

Har du rynka, eller folda dås? Og kanskje til og med ei dåsareim?

Artikkelen held fram under annonsen.

Uansett, det har vore diskusjonar på kor sid dåsa skal vere. Det hende dåsakjerringane tok tak i dåsa og knytte ho opp, om lag ved knea. Då vart det lettare å gå, og ein «reidde» ikkje te dåsa nedst om det var vått i bakken. I Hol hadde dei visstnok ein eigen plass der dei spente opp dåsa før dei skulle åt kyrkja.

Les også
– Me må vera to for å ta over etter fattern
Dåsaskåpet til Borgny Feten i Ål har ho arva etter tante Astrid Haugen.

Dåsaskåpet til Astrid

Borgny Feten i Ål har teke vare på mykje gamalt, mellom anna har ho dåsaskåpet etter tanta si, Astrid Haugen frå Leveld. Astrid vart født i 1915. Dåsaskåpet er dekorert av rosemålar Holo frå Ål.

– Eg trur det far til Astrid som laga sjølve skåpet. Han var snikkar, fortel Borgny som har dåsaskåpet i gangen og brukar det til ytterklede. Ho har fått laga til stong inni, så ein kan hengje opp kleshengjarar.

Borgny Feten har dåsaskåpet etter tanta si.

– Mor sitt dåsaskåp stod i loftet, i andre høgda, i lag med kister og ei seng. Her låg onnejenta sommarstid, minnast Borgny.

– Då me kjøpte huset, var det akkurat plass til dåsaskåpet. Det var litt snålt, smiler ho.

Detalj måla av ein lokal målar Holo, frå Ål.

Lufte dåse

– Er dåsaskåpa populære i dag?

– Om ein skjønar kva dei er. Ikkje alle forstår bruken av dåsaskåp, seier Ødegård som har hatt mange dåsaskåp på auksjon oppgjennom.

I alle fall er det no på tide å få lufta dosa - i høve nasjonaldagen neste veke. Då må ho vere rein og fin.

Artikkelen held fram under annonsen.

Kanskje må også du få sjekka at dosa di ikkje er vorten for trong?

Borgny Feten i Ål har teke vare på dåsaskåpet etter tanta, Astrid Haugen frå Leveld.