Til styret i Geilo Skisenter AS

Dette er et åpent bev til styret i Geilo Skisenter AS ved Nicolai Lorentzen (leder) og styremedlemmene Bertel O. Steen, Birgit Haugen, Christian Wessel og Geir Ødegård Olsen. I generasjoner har merkevaren «Geilo» gradvis utviklet seg gjennom et målrettet og lojalt samarbeide. En uskrevet lov var at «alle tiltak skulle være til beste for bygda». Dette ble senere forankret i Hol Kommunes visjon: «Geilo skal bli Norges beste fjelldestinasjon».

Geilo Taubane ble bygget i 1955. Initiativtakerne var utvilsomt visjonære, men visste sannsynligvis ikke at dette prosjektet var starten på et eventyr. Bygdefolket fikk kjøpe aksjer, noe som sikret engasjement. En genial forretningsidé! I 2016 kan vi se tilbake på en 60 års historie som forteller hvorfor Geilo skiheiser sannsynligvis har vært den viktigste motor i utviklingen av fjellbygda. Så langt ...

Artikkelen held fram under annonsen.

Dette har skjedd

Geilo Taubane as og Geilolia (Vestlia) Skisenter as fusjonerte i 2014 til Geilo Skisenter AS. Det nye selskapet kontrollerer etter fusjonen ca. 70 prosent av det totale alpinproduktet på Geilo, noe som medfører et betydelig destinasjonsansvar. Et ansvar som krever at Geilo Skisenter AS må oppgraderes i takt med resten av Geilo. Dersom dette ikke skjer, vil det få konsekvenser for 200 medlemsbedrifter i Visit Geilo, for markedsverdien på fritidseiendommer og for reiselivskommunen generelt.

Det er hovedsakelig to ting som har fått konsekvenser for utviklingen av alpinproduktet på Geilo:

1. Estatia Resort as etablerte seg på Geilo i 2008. Investor Ivar Tollefsen og direktør Christian Wessel proklamerte «en ny tid» for Geilo Taubane AS, forutsatt at alle aksjeeiere i Geilo Taubane AS var villige til å selge. Estatia lykkes, men premissene for oppkjøpet er langt fra innfridd. Tvert imot er status tre heiser og flere løyper nedlagt!

2. Fusjonen mellom de to største heisanleggene på Geilo skaper ytterligere grunn til bekymring. Det registreres at egen profitt i alle ledd prioriteres på bekostning av gjesteservice og helhetstenkning. Viktige kommunikasjonslinjer med øvrig næring er svekket etter at styrerepresentanter med hjemmeadresse i Hol kommune er valgt bort. Med tanke på de utfordringene Geilo Skisenter AS står overfor i årene framover er dette en merkelig strategi.

Fakta om Geilo Skisenter AS

* Geilo Skisenter as har 11 heiser i drift i 2016. Snittalder på disse heisene er 30,6 år og flere driftes derfor av sikkerhetsmessige grunner på dispensasjon.

* I 2012 ble Geilo Taubane nedlagt. Planer om en gondolheis fra Geilo Sentrum til Havsdalen (som skulle erstatte nedleggelsen), er skrinlagt. Geilo Skisenter as fraskriver seg med dette logistikkansvar om å ivareta ski in/out fra sentrum. Et unikt konkurransefortrinn for Geilo er tapt!

* I 2015 besluttet styret i Geilo Skisenter as å nedlegge Fugleleiken. Noen av de absolutt beste nedfarter er dermed borte og flyten i skikjøringen på Geilohovda er vesentlig redusert.

* Fra 1985 til 2014 ble det bygget 411 nye heiser i Norge. 5 av disse i Geilo Skisenter as (hvorav to nå er nedlagt). Den «nyeste» heisen i systemet er ekspressheisen i Vestlia (bygget i 2001)

Artikkelen held fram under annonsen.

* I 2000 hadde Geilo Skisenter as heisinntekter på ca. 32,7 mill og i 2015 ca. 32,6 mill.

* Dersom man regner en årlig prisøkning på 3 prosent har Geilo Skisenter as en reel nedgang i perioden 2000 til 2015 på minus 45 prosent.

* I samme periode økte: Hafjell/Kvitfjell fra 41,1 mill til 103,2 mill, Trysil fra 90,6 mill til 200,2 mill, Hemsedal fra 72,8 mill til 114,3 mill og Voss/Myrkdalen fra 27,4 mill til 49,1 mill. (Tall fra Alpinanleggenes landsforbund)

* Geilo Skisenter AS har et oppgraderings-/investeringsbehov av heiser og nedfarter til antatt kostnad 250 millioner kroner. Den øvrige utbyggingen på Geilo har (i likhet med konkurrerende destinasjoner) vært formidabel i mer enn ti år, men Geilo Skisenter AS henger ikke med. På bakgrunn av styrets og eiernes lokalkunnskap, er det ingen tvil om at de er kjent med disse realitetene. Deres manglende oppgraderings- og investeringsvilje er derfor blitt et alvorlig problem for Geilo.

Spørsmål til styret i Geilo Skisenter AS

* Vil Geilo Skisenter AS innfri forventninger «Norges beste Fjelldestinasjon» stiller til alpinproduktet i framtiden og forhindre at Geilo blir «nedsnakket» grunnet dårlig alpinanlegg?

* Det er vanskelig å se hvordan nødvendig oppgradering av Geilo Skisenter AS skal kunne finansieres fra inntjening på drift. Hvilke finansieringsmodell er alternativet?

* Det er registrert at aksjeeierne har skilt ut hytter og leiligheter i egne eiendomsselskap. Betyr dette at et overskudd fra framtidige utbygginger ikke vil bli prioritert til oppgradering av produktet Geilo Skisenter AS?

* Hvilke produktutvikling og markedstiltak mener styret i Geilo Skisenter AS kan øke etterspørsel fra eksisterende og nye markeder som vi kan forvente vil søke til Geilo i framtiden.