Politisk håndverk …
Det har her i Hallingdølens spalter den seneste tiden versert en del fra både tidligere og dagens profilerte kommune politikere som alle har det til felles at de frykter for fremtiden i distriktene. Noen har til og med skiftet partitilhørighet fra mørke blå/blå til å stemme på Sp. Dette står det respekt av, og er helt legitimt.
Det er trist å se at den nåværende borgerlige og tidlige rød/grønne regjering ikke evner å ta inn over seg at uten et velfungerende Distrikts-Norge kommer mye av den verdiskapinga som er skapt i de grisgrendte strøk til å forvitre. En innbilt tro på at store industrielle enheter er det eneste saliggjørende, og jo større enheter, desto bedre er det.
Artikkelen held fram under annonsen.
Dette må det bli slutt på. Det er nitrist å se at velfungerende små grendeskoler blir lagt ned, og at dette fører til at småbarn/unger må tilbringe mye av tiden sin ombord på diverse transportmidler. Det er ikke bare rikspolitikerne våre som skal ta hele skylden for at samspillet mellom distriktene og de urbane strøk ikke fungerer som det skal. Det er en kjent sak at mange kommuner sliter med å holde på våre kommende skattebetalere. Ungdommen søker nå mer enn noen gang seg til urbane strøk.
Man må ikke glemme at selv med tre senterpartistatsråder i Kommunal – og regiondepartementet i Stoltenberg-regjeringa, som satt med makten ifra 2005 – 2013, hvor store midler var avsatt til distriktspolitikk, fortsatte tilstrømningen av ungdom til byer og tettsteder.
Formelen for å styrke distriktspolitikken er kanskje derfor ikke så mye hvilket politisk parti man stemmer på, men heller mer det politiske håndverk som våre politikere klarer å få gjennomført. To som innehadde slike egenskaper var pragmatikeren Kjell Opseth (Ap) og samfunnsøkonomen Victor Norman (H). Begge disse to personer visste hvilke politiske knapper de skulle trykke på for å få gjennomført sine politiske mål, og distriktsvennlige var de også. Paradoksalt kom ingen av den fra Senterpartiet.
Politisk pondus handler om å få gjennomføre sine politiske mål, og til det trenger man handlekraftige politikere. Politisk ståsted er ikke så viktig, bare de taler distriktene sine sak.
