Mat til hvilken pris?

Matvaredebatten er hetere enn på mange år. Spørsmål omkring opprinnelse, produksjonsteknikker og medisinbruk bringes stadig på banen, men fremst av alt er det evige spørsmålet om prissetting på maten her i landet.

Vi produserer 40-50 prosent av all maten vi spiser i Norge. Denne maten produseres på bakgrunn av norsk regelverk, og det må tas hensyn til norsk topografi, klima og kostnadsnivå. Familielandbruket, med små besetninger, strenge krav til hygiene og medisinbruk, blant annet, sørger for at norsk mat holder svært høy kvalitet. Dette sammen med det generelt høye kostnadsnivået i Norge er medvirkende til at maten koster det den koster. Ser vi til land med høyere dyretetthet er smittepresset i besetningen større, og bruken av medisiner tilsvarende. Denne maten er billigere å produsere, men er det dette vi vil ha?

Norges Bygdeungdomslag mener at det norske landbruket er svært viktig for å sikre egen befolkning trygg mat. Vi er overbevist om at mat produsert under strenge regelverk gir helseeffekter, men vi vet også at dette er kostbart. De norske matvareprisene må sees i sammenheng med lønnsnivået, dersom prissettingen skal bli realistisk. En gjennomsnittlig norsk familie bruker mellom 10 og 12 prosent av inntekten på mat i dag. Til sammenligning bruker en gjennomsnittsfamilie i Italia ca 20 prosent av inntekten på mat.

Det er også et paradoks at Ola Nordmann aldri har kastet mer mat enn i dag. Hvem sa at maten var dyr? Norges Bygdeungdomslag med sine 6293 medlemmer, mener at maten må ha en anstendig pris for å bli verdsatt. Norge har et av verdens strengeste regelverk for produksjon av mat og maten som er å finne i butikkhyllene er av svært god kvalitet. At en av verdens rikeste nasjoner klager på matvareprisene hører ingen sted hjemme.