Debatt: En gammel kårde fra Hallingdal

Omtales i «Hallingdølen» som klenodium i en artikkel 5. februar, men er en vanlig regulær kårdetype i den dansk-norske hæren på 1700-tallet. At det er messingfeste, tyder på at det er en underoffisérskårde.

Kårdetypene fra 1701 og 1705:

Underoffisérskården med messingfeste som halling-kompaniene hadde fra 1725, var en kårde som ble levert samtidig med 1701-modellene.

At de ble laget på 1700-tallet, og kom fra forskjellige produksjonssteder, førte til variasjoner mellom partiene. Én kårdetype er modell 1701, en annen 1705, en tredje er av type 1710, en fjerde omtales som soldatkården fra Frederik 4’s tid. De mange kårdetypene må ha vært i «familie», dvs. de er ulike, men samtidig egale – det var soldatkårder.

Soldatkårdene fikk alle lang levetid. Så sent som i 1749 reparerer tøyhussverdfegerne Matthias Joensen Høy, Ephraim Baumann og Johan Christian Herrig 5760 jernfestete soldatkårder og 240 underoffisérskårder. Soldatkårdene fra Frederik 4’s tid tilhørte Den norske hærs nyoppsettinger svært så lenge. Ved 2. Oplandske regiment ble de båret av soldatene ennå i 1773. Øvre og Ytre Hallingdalske kompanier leverte så inn sine kårder da kompaniene fikk utlevert 16-lødig infanterigevær med døllebajonett. 1. Vesterlenske regiment hadde i oppsettingen til to kompanier så sent som i 1782 jernfestete kårder. Det ser ut som at brorparten av 1701- og 1705-modellene med tiden havnet som sidevåpenet til norske avdelinger.

Den vanligste kården var modell 1701.

Kården av modell 1701 beskrives slik:

Kårde med jernfeste, med parérplate som har et varierende antall hakk i kanten på parérplatens fremside. Håndsbøylen er tappet inn i en eggformet knapp. Grepet er viklet om med messingtråd i flettemønster, og med glatte messingbånd øverst og nederst på grepet. Klingen er tveegget, med en største bredde på 4 cm, lengde 73–70 cm. Klingen har en bred, opphøyd midtkant. Begge sider hadde opprinnelig kongens kronete monogram.

Kårdetypen fra 1705:

Kården som ble utlevert til underoffiserer ved de to hallingdalske kompanier i 1725, hadde messingfeste. Den ble levert i Norge samtidig med 1701-modellen, og ble gitt betegnelsen «Soldatkårde modell 1705». Jernfestet eller messingfestet. Håndbøylen er støpt i ett med parérplaten, som er tappet inn i en eggformet knapp. Parérplaten er «halvt» hjerteformet. På innsiden er det en muslingformet, liten parérplate som går over i en tombøyle. Grepet er viklet om med tvunnet messingtråd, og med messingbånd øverst og nederst på grepet. Klingene er dels tveeggete, med et ellipseformet tverrsnitt, dels svakt buet, eneggete og med en bred hulkil. Dekor: Monogrammet til kongen – F4. Klingelengde 71–73 cm, bredde 3,3 cm.

Kårdene fra 1701 og 1705 tilhørte en større leveranse av et parti på hele 12.500 kårder. Kontrakten fra 30. april 1701 ble sluttet med Christen Hagen, og arbeidet utført av Matthias Wackerland. Wackerland har tilvirket to modeller – 1701 og 1705, med Solingen-klinger, kongens monogram, grep omviklet med messingtråd og med jernfeste eller messingfeste. Begge kårdetypene ble tilvirket etter en forseglet prøve. Kårdene er fra tiden rundt århundreskiftet 1600-1700, noe før eller umiddelbart etter.

Det store partiet på 12.600 kårder tilsier at en rekke sverdfegere må ha vært engasjert med å tilvirke kårder. Én enkelt sverdfeger hadde ikke kapasitet til å lage denne mengden av sidevåpen på så kort tid. Leveransene skjedde gjennom de første årene av 1700-tallet, og stammer fra forskjellige produksjonssteder. – Alt dette førte til variasjoner mellom partiene.

Soldatkårdene fikk alle lang levetid. Det ble i 1749 reparert 5.760 jernfestete soldatkårder og 240 underoffisérskårder. Soldatkårdene fra Frederik 4’s tid tilhørte Den norske hærs oppsettinger svært så lenge. Ved 2. Oplandske regiment ble de båret av soldatene ennå i 1773. Øvre og Ytre Hallingdalske kompanier leverte inn sine kårder da de fikk utlevert 16-lødig infanterigeværer med døllebajonett. 1. Vesterlenske regiment hadde i oppsettingen til to kompanier så sent som i 1782 jernfestete kårder. Det ser ut som brorparten av 1701- og 1705-modellene med tiden havnet som sidevåpenet til norske avdelinger, noen så sent som 1750–1751.

Kårdene av modell 1701 og 1705 hadde vært i oppsettingene til danske regimenter før de første kom til Norge ved forøkningen av norske fotregimenter fra 1718. Ett av de fremste norske regimentene 1. Oplandske regiment, fikk sine jernfestete kårder først utlevert i 1751! Dette regimentet hadde fått utlevert – som reparert – en jernfestet kommiss-degen i 1704. 2. Oplandske regiment fikk utlevert modellene 1701 og 1705 etter 1718.

Kården som Hallingdølen omtaler, tilhører muligens de messingfestete underoffisérskårdene de to hallingdalske kompaniene hadde i 1759: Øvre Hallingdal kompani, fra 1725 – utlevert 7 kårder. Ytre Hallingdal kompani fra 1725 utlevert 7 kårder

Kården skal være merket Nr. 39 VHC. Dette er en dansk merking fra tiden før kårdene kom til 2. Oplandske regiment. Følgelig har den ingen ting med de to hallingdalske kompaniene av 2. Oplandske regiment å gjøre. VHC kan stå for «Vestre Hedemarkske Compagnie» under Oplandske dragonregiment, og det er etter 1784.

Det skal være soldat nr. 39 som har båret kården, og det skal på 1700-tallet ha vært en Niels Frøysok fra Gol. I «Matricul for Land-Etatens Lægder i Aggershuus Stift, nærmere allerhøjeste Approbation Kjøbenhavn den 10de December Anno 1776»

Luxdorph, G. Schindel, Schultze, Berner, heter det i Næss Præstegjelds matrikkel for landmilitæretatens legd nr. 39. Brandvold. Frøsager (Frøysok) er legd nr. 1. Som eksempel kan vi ta med at i Ål prestegjeld er legd nr. 39 gården Hillingstad.

Det er gjengitt et par gamle militærkart fra 1700-1800-tallet. Det er opplyst at disse først i 2016 ble avgradert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og gjort tilgjengelig av Kartverket.

Dette er direkte misvisende og usant. De gamle militærkartene har så lenge vi har hatt noe Riksarkiv vært tilgjengelige for historikere og interesserte, og det går helt tilbake til byråsjef Henrik Wergelands dager, og han døde i 1845.

Det kan nevnes at mellom 1818 og 1834 var det bare ett kompani i Hallingdal, kalt «det Aalske Cp.» med kapteinsgård Smedsgården. Hallingene kom fra 1911 med i I R 6 – Vest-Opplandske infanteriregiment.

Og til slutt i dette korrektivet: Hallingene var tilknytt et Oplandske regiment, dvs. regimentets utskrivingsdistrikt var deler av Hedemark, Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal. Regimentet fikk nye uniformer i 1697: Det ble grå uniformskjoler med røde oppslag på ermer, krage med røde bukser og strømper. Hodeplagg – rød kabus som alt i 1703 ble byttet ut med en trekantet filthatt. Denne uniformen bar Oplendingene i 1. Oplandske regiment helt frem til 1736, og hallingene i sitt 2. Oplandske regiment til 1732. I disse to årene fikk 1. og 2. Oplandske infanteriregimenter nye uniformer – 1. Oplandske regiment røde uniformer med paille (strågult) som farge på krage og oppslag, og 2. Oplandske infanteriregiment røde kjoler med blå farge på oppslag og krage.

I dag brukes den grå, tidligere uniformskjolen, som den mannlige stasbunad i Gudbrandsdalen.

Og infanterikårdene av modell 1705 er nok en staselig soldatkårde av den typen som norske soldater bar i brorparten av 1700-årene, men noe klenodium er den ikke. I den stand den ser ut til å være, kan salgsverdien settes til 10.00 – 15.00 kr.