Å spare seg til fant

Når det lakker imot høst og det blåser ifra øst, blir det regn og ruskevær både her og både der. Og med ruskeværet kom forslaget til ny økonomiplan for Buskerud for neste fireårsperiode. De siste årene har fylkeskommunen blåst av sparepengene på overambisiøse prosjekter uten økonomisk inndekning. Lavere kraftpriser og lavere vindkraftproduksjon er forklaringen på at man ikke klarer å balansere budsjettet. 100 millioner i utbytte fra BFKs kraftselskap, Vardar, faller bort, het det seg da fylkesrådmannen la frem økonomiplanen tidligere i høst. Alt han lovet var striskjorte og havrelefse.

Drastiske kutt

Rådmannen vil legge ned 70 prosent av undervisningstilbudet på idrett og medier og kommunikasjon og øke klassestørrelsen på yrkesfag fra 15 til 20 elever. Likevel fremstiller fylkesrådmannen dette som at det prioriteres å opprettholde et bredt skoletilbud i distriktene.

I tillegg skal alle skolevaktmestere flyttes til BFK Eiendom fra nyttår, for så å starte nedbygging av vaktmestertjenesten ved å fjerne 12 hele vaktmesterstillinger fra neste skoleår. Hvem skal måke og strø, sjekke temperatur og ventilasjon i klasserommene, ordne hyller og lyspærer i klasserommene – kort sagt sørge for det fysiske skolemiljøet for elever og lærere? Hvor mye øker hærverket og skjødesløshet når elevene ikke lenger kjenner vaktmesteren som må reparere og rydde opp?

Det hersker liten tvil om at dette er drastiske kutt. Elevenes brede utdanningstilbud raseres, og yrkesfagsundervisningen blir skadelidende. Større klasser gir mindre tid til å drive pedagogisk ledelse og kunne tilpasse undervisningen og følge opp enkeltelevene. Og noen må løpe fortere når vaktmesterne ikke lenger er der når de trengs. Til syvende og sist er det altså skolene, elevene, rektorene, lærerne og lektorene som må bære den største børen de økonomiske innstramningene fordrer.

Må ta ansvar

Men hvis vinden står fra sør, blir man straks i godt humør, og kanskje er det det den gjør, for samarbeidspartiene i Fylkesutvalget avviste i november fylkesrådmannens forslag om strukturendringer som gir sentralisering av videregående utdanning. Man ønsker også å legge gjeldende tilbudsstruktur til grunn for dimensjoneringen av utdanningstilbudet 2017/18. Hva nå enn tilbudsstruktur innebærer, det er kanskje håp i hengende snøre?

Utdanning er å investere i fremtiden. Fylkespolitikerne må ta ansvar og sikre at ungdommene våre fortsatt får et godt utdanningstilbud og skolemiljø. 15. desember har de sjansen når Fylkestinget avgjør saken. Da kan de ta de rette grepene når mange år med utilbørlig økonomistyring skal håndteres. MOT er én av verdiene til Buskerud fylkeskommune. La oss håpe at politikerne viser mot til å finne inndekningen et annet sted enn i utdanningstilbudet til videregående opplæring i Buskerud. Steiner må sikkert snus på ny. I ruskevær er det lurt å vende i tide. Det er ingen skam å snu.