Vinnerkonseptet

«Geilo må utviklast vidare innanfor vinnarkonseptet bygda sit på»

Jeg ønsker med denne «Ytring» å følge opp Hallingdølens gode og fremtidsrettede lederartikkel torsdag 16. november, som avsluttet med ordene, som gjentatt over. Denne sammen med kronikken av Håvard Teigen, professor emeritus i regional økonomi og politikk: «Hytter: Det verste som har skjedd Fjell-Norge?», merk spørsmålstegnet, er tankevekkende for oss som ser på Geilos videre utviklingsmuligheter.

Hyttene

Etter Bergensbanen kom i 1909 oppsto Geilo som et attraktivt rekreasjonssted. Sne om vinteren og fjell om sommeren, ble tatt i bruk og bygden vokste både i folketall og areal. Sammen med gode overnattingssteder kom også hyttene og gjorde utviklingen mulig. Som Håvard Teigen gjennomgående understreker i sin kronikk, er oppfattingen av hytter som «Det verste som har skjedd Fjell-Norge» feil. Tvert om hyttene har vært og er en forutsetning for dagens og fremtidens Geilo.

Verste eksempel

I dag er vi mer strukturert og tenker «bærekraftig», et moteord om fremtiden, men vi ser ikke i nødvendigvis langt nok fremover. – Det verste eksempel i disse dager er å plassere et udefinert «Beredskapssenter» midt i Geilos sentrum og ødelegge noe av det «sømløse» som lederartikkelen omtaler: «Geilo har ein straumlaus kombinasjon av alpinanlegg og turskiløyper som ligg både rundt Ustedalsfjorden og oppe på fjellet. Samtidig har Geilo skitilbodet heilt inn til sentrum», (understreket av meg)

Administrasjon - politikere

Fremtidig utvikling er og må være et samspill mellom politikere og administrasjon, i langt større grad enn i dag. Samarbeide og se fremover, ikke bare til i morgen, men for flere tiår er nødvendig. Vi må minne hverandre om at det er politikerne som skal trekke opp de lange linjer for fremtiden og administrasjonen utføre. Min ærbødige påstand er at det i for stor grad er administrasjonen som bestemmer for fremtiden, mens politikerne ikke har, hverken i partigruppene eller samlet, vist tilstrekkelig kraft til å styre utviklingen av Geilo for så vel fastboende som gjester.

Skal vi bli 5.000 innbyggere?

Denne skrevne målsetting i kommunens planer, bifalt av politikerne, krever nettopp det lederartikkelen i Hallingdølen sier: «utviklast vidare innanfor vinnerkonseptet bygda sit på». Både vinter- og sommer!

Når det f.eks. tar mer enn 10 år for å gjennomføre reguleringsplanen for skole- og idrettsområde, eller tre år for et forprosjekt for ny barneskole, uten fremdrift, og langt lengre tid å gjennom føre utbygginger enn i andre Hallingdalskommuner, er det faresignaler for fremtiden. Vi må rett og slett stille spørsmål om vår gjennomføringsevne, både administrativt og politisk.

Handelslekkasje

I tillegg til barnehager, skoler og helsetjenester, som kommunen etter beste evne tar hånd om, er utviklingen av handelsnæringen en forutsetning for bosetting, med god tilgang på boliger og sentrumsnære leiligheter, som den vedtatte Boligstrategi påpeker.

Vi kan ikke leve med den store handelslekkasjen vi har, fra hele kommunen, til Ål og Gol. Hvorfor har vi ikke lenger elektroforretning, blomsterforretning og andre forretninger som normalt tilhører en så stor bygd? Enkelt, fordi vi brukte de ikke da vi hadde de her.

Fremtiden

Det er ingen kommune i Hallingdal som har bedre forutsetninger og økonomi for en god utvikling, enn Hol. Men, vi må være villig til å utnytte mulighetene, bl.a. «Vinnerkonseptet» som Hallingdølen sier.

Det eneste som kan videreutvikle hele Hol kommune er å satse på «navet» Geilo – sier jeg!