Stoppe naturkollaps eller sørge for grunneiernes lommebok?

Av FNF Buskerud v/ koordinator Kaja Høgås

Politisk sett kan det selvsagt være ubehagelig å treffe beslutninger som er til ulempe for innbyggerne. Men dette er jo plan- og bygningsrettens natur. Ethvert vedtak vil både ha fordeler og ulemper. Det kan også reises spørsmål ved hvor stor vekt hensynet til grunneiere skal tillegges i slike saker.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) Buskerud er et samarbeidsnettverk bestående av 14 regionale natur- og friluftslivsorganisasjoner i Buskerud. Til sammen representerer vi i overkant av 30.000 medlemmer med betydelige allmenne interesser og kunnskap innen naturvern, landskap og friluftsliv. Til dette innlegget har vi fått juridisk hjelp fra jusekspertene Holth& Winge, Dæhlin Sand advokatfirma og interesseorganisasjonen Sabima.

På naturtoppmøte i Montreal, Canada, i desember 2022 (COP15) ble det bestemt av verdens topp-politikere at vi sammen skal verne 30 prosent av verdens land- og hav innen 2030. Miljø- og klimaminister, Espen Barth Eide, uttalte på møtet at Norge har syndet og at hytteutbygging og vei er verstingene når det kommer til naturtap i Norge.

Etter COP15- møtet sendte FNF Buskerud et brev til Gol kommune der vi ba kommunen om en planvask, og om å fjerne gamle reguleringsplaner som ikke tar hensyn til natur eller klima. I brevet skriver vi at kommunestyret står juridisk fritt til å oppheve vedtatte reguleringsplaner så lenge det ikke foreligger en godkjent byggesøknad.

Med bakgrunn i brevet fra FNF spør Hallingdølen Gol kommune hva en planvask vil innebære. Leder i utbyggingsavdelingen, Hanne Cecilie Nes, skriver som svar til avisa den 17. januar om den juridiske prosessen med varsling, offentlig ettersyn og kunngjøring. FNF Buskerud er enige med Nes i at prosesskravene ved oppheving av reguleringsplaner krever full prosess, men dette handler kun om fremgangsmåten. Om kommunen vil oppheve/endre planen, er utelukkende et spørsmål om lokalpolitisk vilje.

Nes skriver videre at kommunestyret sitt skjønn står sterkt, og at de har en del grunneiere som ser på sine reguleringsplaner som «penger på bok», og noe de vil tilgodese neste generasjon. FNF Buskerud vil derfor minne kommunen på at tapet av «byggesjansen» ved omregulering ikke er erstatningsberettiget. En ubrukt reguleringsplan er ikke «penger på bok» som også kan spares til neste generasjon. Jo eldre planen er, jo større grunn er det til å ta høyde for at planen kan endres og området omreguleres. Jusekspertene Holth& Winge skriver i sine utredninger at det er lang tradisjon for at grunneiere må tåle at arealer omdisponeres til andre forhold. De som har satt sparepenger eller pensjonen i fremtidige byggeprosjekter, tar en meget stor risiko.

Mange kommuner har nå satt i gang en omfattende planrevisjon. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik uttalte i Stortinget i desember at dette står kommunene fritt til, og at de i liten grad behøver å risikere erstatningsansvar: «Det er allment akseptert at kommunen kan vedta slike arealplaner uten at grunneier eller rettshavere har krav på erstatning. Den klare hovedregelen er derfor at en kommune ikke plikter å betale erstatning når kommunen endrer arealformålet for et område fra byggeområde til LNFR-formål».

Hva er egentlig det beste alternativet for naturen og alle innbyggerne i dagens og fremtidens Gol kommune?