Deilig er jorden

Det nærmer seg jul. Adventsstjerner og julepynt finner sin faste plass. Vi baker og handler. Spiser pepperkaker og drikker gløgg. Men kan vi synge «Deilig er jorden»?

Bør vi finne en sang som passer bedre? Tilpasset vår verden. Med krig og terror. Renteøkning og matkøer. Klimakrise og andre kriser. Sykdom og død. Sorg og savn. I vår store og lille verden.

Advent og jul finner fort veien til barnet i oss. Til forventning og glede. Og til det som var. For noen er forventningen forsterket dette året. Fordi gode ting har skjedd. For andre blir forventningen en sår skygge av det som var.

Okkupert

Bibelens julefortelling kan lett bli et glansbilde. Av et ungt par med et nyfødt barn. Men de måtte ut på en strevsom reise. Like før termin. Så fødselen skjedde i et fjøs.

Landet var okkupert. Det var keiseren i Roma som styrte. Den lokale kongen var herskesyk. En dag kom det tre ukjente menn til slottet. Tre vise menn fra øst. De hadde fulgt en stjerne, og søkte en nyfødt prins. Det medførte at den paranoide kongen ga ordre om at alle barn under to år skulle drepes. Dermed ble den lille familien flyktninger.

Det er lite nytt under solen. Eller i vintermørket. Det er krig i Ukraina. Både ukrainere og russere lider. Det er krig i Gaza. Både israelere og palestinere lider. Og vi lider med dem. Selv om vi ikke makter å ta inn alt som strømmer mot oss av bilder og vonde fortellinger. Som vil prege barn og voksne i generasjoner. Og skape, og forsterke hat.

Fred

Det kan være lett å ta stilling for den ene eller den andre part. Men det finnes alltid flere fortellinger. De fleste mennesker ønsker fred og trygghet. Framfor hevn og hat. Det kan være lett å si. Noen hver av oss vet hvor vanskelig det kan være når konflikter blir fastlåst. I en familie, eller i et nabolag.

Uværet Hans herjet i august. Noen fikk revet bort grunnen under føttene. Bokstavelig talt. Mens andre opplevde at tryggheten og livet ble oversvømt. For lang tid framover. Hjemmet som var det faste punktet i livet, ble ikke lenger den gode basen det var.

Kan vi likevel synge Deilig er jorden?

Englene sang om fred. Men det ser ikke ut som om sangen har hatt noen virkning. Det kan virke som ironi. Er sangen bare virkelighetsfjern poesi?

Håp

Den danske presten Bernhard Severin Ingemann sto en dag og så ut over landskapet han elsket. Så sukket han og sa: Deilig er jorden. Dermed hadde han begynnelsen på julesangen han hadde ønsket å skrive.

Ingemann hadde opplevd mye nød, fortvilelse og sorg. Faren døde da han var 10 år gammel. Mor og fem søsken døde av tuberkulose. To kriger hadde han gjennomlevd i Danmark. Likevel skriver han altså at jorden er deilig.

Gjennom 170 år har mennesker sunget denne sangen. Kjent at de har sunget om sitt liv og sin tro. Og sine erfaringer av livet og troen.

Sangen kan åpne for ulike tanker og følelser. Vi kan synge i sinne. I smerte og sorg. Kjenne på håp som brast. La tårene renne. Og varme oss. Fordi vi fortsatt vet noe om hva kjærlighet er.

Glede

Vi kan synge i glede. Og takknemlighet. Men også i trass. Fordi vi vet at det gode finnes, selv om det vonde ser ut til å ha overtaket. Vi kan synge fordi vi har håp om at noe skal skje. Noe som kan forandre verden.

Kan vi så synge den gamle julesangen? Det finnes ingen enkle svar. Heller ikke på dette spørsmålet.

Men jeg har allerede begynt å øve. Fordi jeg vet at tidene skifter. At enhver fase tar slutt. Og følges av en ny. På godt og vondt. Det håpet vil jeg holde fast på. Og håpet som ligger i englesangen. Forventningen om fred, og forventningen til den nyfødte frelseren. Annerledeskongen.