Kodeord: Sanoj
Kapittel 7 skrive av 7- trinn Geilo barne- og ungdomsskole «Hysj! Det kommer noen», sa Samira.
De løp og gjemte seg bak terrengsyklene og hørte at butikkdøra åpnet seg. Det var faren til Samira.
«Hva gjør han her?» Hvisket Jonas. Samira ser at Jonas er bekymret.
Artikkelen held fram under annonsen.
«Hallo, er det noen her,» spurte faren til Samira.
«Hei, hva gjør du her, Rolf? Jeg trodde du hadde masse jobb å gjøre hjemme?»
Rolf ser seg rundt om det er noen andre i butikken. «Jeg fant tidsmaskinen utenfor! Jeg la en presenning over den sånn at ingen skulle se den eller bruke den. Nøkkelen var til og med i! Har du brukt den?»
«Nei, tror du jeg har brukt den, lukter jeg rart da?» Rolf puster tungt.
«Nei, men det lukter rart her fra terrengsyklene», sa Rolf.
«Ja, jeg vet, jeg skal vaske dem etterpå.» Jonas og Samira får frysninger nedover ryggen.
«Jonas, er det noe galt?» spør Samira. «Du oppfører deg litt rart».
«Sommerfugleffekten». «Hva er sommerfugleffekten?»
Artikkelen held fram under annonsen.
«Det er at små endringer i fortiden kan få store konsekvenser for fremtiden», sier Jonas.
«Hva mener du med store konsekvenser?»
«At hvis du hindrer at, for eksempel, foreldrene dine møtes, blir du aldri født».
«Hvorfor kalles det for sommerfugleffekten?»
«Jo, det er fordi at det sies at et lite vingeslag fra en sommerfugl kan starte en kjede av hendelser som ender opp i en orkan».
Samira begynner å svette og blir bekymret. «Å nei, hva skal vi gjøre?»
«Jeg vet ikke, men jeg er redd». Jonas ser Samira dypt inn i øynene og begynner å rødme.
«Kan jeg spørre deg om noe, Samira?»
Artikkelen held fram under annonsen.
«Ja.»
«Jo du skjønner det at jeg har...»
«Hysj jeg hører noe», sier Samira, og holder hånden sin over munnen til Jonas.
Jonas prøver å si noe, men Samira hører bare mumling.
«Hysj, sa jeg. Vvi må høre hva de sier.»
«Dersom jeg har brukt maskinen hadde jeg luktet sånn som deg», sier Rebeca.
Det blir stille en stund.
«Nei, jeg får komme meg tilbake til jobb», sier Rebeca og går.
Artikkelen held fram under annonsen.
«Nei vent!» Roper Rolf irritert. Han får en stor rynker i panna. Rebeca svarer ikke.
«Vi må tilbake til nåtiden snart», sier Jonas. «Men da blir jo mamma igjen her i fortiden», stammer Samira og får tårer i øynene. Jonas gir henne en klem og sier «Vi må tilbake og planlegge bedre, men vi skal hente moren din senere».
«Vi burde få tak i onkelen din når vi drar tilbake», sier Samira.
«Men først burde vi finne ut av hvorfor det lå en lapp med Rebeca baklengs på» svarer Jonas. «Vet du hva vi har glemt?»
«Nei», sier Samira. «Vi har glemt å se på baksiden av lappen». Samira snudde lappen og leste: «Kodeord Sanoj». «Det blir mer og mer mystisk», sier Jonas. Jonas putter lappen tilbake i lommen.
«Er det noen flere i butikken?» Sier Rolf. «Nei, tror ikke det» sier Rebeca.
«Hysj! jeg tror de har merka oss, vi bør komme oss ut her i fra», sier Samira. De begynner å reise seg sakte fra gulvet. «Kniiiirk!» Gulvet knirker, det høres ut som en sur gammel dame. De skjelver av frykt men lister seg ut av butikken. De begynner å øke farten da de ser utgangsdøren. Like før de er ved utgangen snubler Samira i en trehjulssykkel. «Skynd deg!» sier Jonas. Samira reiser seg og begynner å gå. Hun merker at hun har skadet tåa si. Hun biter i seg smerten. Samira kommer fort mot Jonas. «Kom igjen da! Få opp døra!» Roper Samira. Jonas åpner døren med et brak. De går ut døra. Der ser de presenningen like ved butikken. De løper så fort de kan mot maskinen. De slenger seg inn i maskinen og starter den.
Plutselig var de tilbake i kjelleren. Alt var som tidligere, men det føltes annerledes.
Artikkelen held fram under annonsen.
«Det er tomt her» sier Jonas til Samira. Jonas merker litt til den forferdelige lukten.
«Kanskje vi må reise enda lengre tilbake i tid?» sier Samira.
«Vi må prøve å gå tilbake til da tidsmaskinen ikke var ferdig, for så å ødelegge den» sier Jonas. «På den måten vil ikke moren din på et eller annet tidspunkt sitte fast i tiden.» Så hører de et dunk, «Det høres ut som at noen kommer» sier Jonas. De gjemmer seg. Plutselig blir alt mørkt og den vonde lukta blir sterkere. Det er ikke en lyd i rommet. Han hvisker lavt etter Samira. Ingen svarer. Han leter seg frem til lysbryteren. Han skrur den på igjen. Han er helt alene.
Pappaen til Samira og foreldra til Jonas har bygd ein tidsmaskin. Jonas og Samira får starta den, og reiser tilbake til 2003 då mamma til Samira døydde. Ho dukkar opp i levande live, men veit ikkje at jenta er Samira. Plutseleg oppdagar borna at tidsmaskinen er borte.
