annonse

Då diktar Arild kom

FRAMKOMEN
FRAMKOMEN: Arild Nyquist signerer bøker i Ål kulturhus.

11, desember 1993.

Ål kulturhus. «Alle ventar me på Arild Nyquist, forfattaren, som skal kome til Ål for å låne sitt namn og andlet til temadagen for psykiatriske kvardagsplager. Men på telefon frå Asker blir det meldt at diktaren ikkje har nådd toget». (Hallingdølen, 11. desember 1993)

«Neste melding går ut på at diktaren er undervegs, i drosje, og bør vere framme i 12-tida».

«Så blir det meldt at han nok neppe kjem før eitt. Alle ventar framleis på diktar Arild, og arrangøren stokkar litt på programmet for å fylle tida».

«Ny melding; Drosja har køyrt til Hallingdal via Numedal, det stod Uvdal på siste vegskilt, 41 km til Geilo og 66 km til Ål. Det blir neppe noko foredrag før i halv tretida. Underleg, meiner folk og ristar på hovudet. Men me ventar og ventar og trøystar oss med at diktaren har kunstnarsinn, han er eksentrisk og me kan neppe vente oss noko anna». (Hallingdølen 11. desember 1993)

Seinare kom det for dagen at det hadde gått bra til Hokksund. Men der hadde diktar og sjåfør blitt samde om at det måtte då vere mykje raskare å køyre om Numedal. Og det var ikkje noko lurt påfunn.

Arild Nyquist kom til slutt fram, lettare ulukkeleg, men han brukte ikkje lang tid på å få kontakt Han snakka om ein ungdom med anoreksi, spisevegring og seinare rus, alt fortalt omsynslaust og ærleg, og med seg sjølv som eksempel.

«Tida går fort i lag med diktar Arild. Den nakne greie ærlegdomen hans gjer eit sterkt inntrykk. Han har eit godt grep på publikum. Gløymt er to og ein halv times ventetid.» (Hallingdølen 11. desember 1993)



PS: Arild Nyquist dikta i 1972 det berømte/berykta diktet «Nå er det jul igjen», eit klassisk dikt frå 70-talet, tiljubla av nokre, utskjelt av andre som søppellyrikk, fordømt frå Stortingets talarstol. Du kan lese det på nettutgåva av denne artikkelen på www.hallingdolen.no



---



Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!



Ja, nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!



Og grauten koker!

Og grauten koker!

Og grauten koker!

Og grauten koker!



Ja nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Og spurven sitter!

I ne-e-e-ket!

Og jæææ-æææii stapper!

Min lange pipe!



Og synger:



Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!



Og bestefar kommer!

Og bestefar kommer!

Og bestefar kommer!

Og han er nisse!



God kveld, du gamle!

God kveld, du gamle!

God kveld, du gamle!

Sett fra deg stokken!



Ta av deg maska!

Her har du flaska!

Ta av deg maska!

Her har du flaska!



Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Og vi synger salmer!

Under juletrepalmer!

Og vi synger salmer!

Under juletrepalmer!



Og jeg pakker opp skrujernet!

Og jeg pakker opp skrujernet!

Og jeg pakker opp skiskraperen!

Og jeg pakker opp skiskraperen!



Takk onkel Petter!

Takk tante Laura!

Den der var grei den!

Den der var grei den!



Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!



Og ribba smaker!

Og her er kaker!

Og ribba smaker!

Og her er kaker!



En liten dram til?

Litt mere sursild?

Litt mere sursild

Litt mere sursild ...



Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!



Ja nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!



(Arild Nyquist 1972)