Fraværsordning med bivirkninger

Misforståelser rundt behov for legeerklæring på grunn av de nye, strengere fraværsreglene i den videregående skolen kan ha ført til 30 % økning i legebesøk og nesten 30 prosent økning i antibiotikabruk for elever i videregående skole. Derfor bør «Tre-dagersreglen» gjelde også for denne aldersgruppen.

Det nærmer seg eksamenstid – og samtidig høysesong for luftveisinfeksjoner. Ved milde infeksjonssykdommer i for eksempel luftveier eller mage og tarm, har de fleste lært seg at dersom allmenntilstanden er rimelig grei, er det trygt å se an i tre dagers tid før lege kontaktes. Mye taler for at dette fører til at vi unngår å overbehandle selvbegrensende infeksjoner – infeksjoner som går over av seg selv bare vi tar det litt med ro og steller pent med oss selv, med andre ord det vi kaller egenomsorg.

Bivirkningene

Innføring av nye fraværsregler med strengere krav til dokumentasjon for elever i den videregående skole høsten 2016, ser ut til å være en suksess med tanke på skolenærvær. Men, nærmest over natten økte legesøkningen for den aktuelle aldersgruppen med hele 30 prosent i forhold til året før. Dette er vist i en flott studie uført av den utflytta geilingen Knut Arne Wensaas ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen sammen med flere andre forskere.

I artikkelen som i høst ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, viser forskerne at økningen i legebesøk også førte til en 8 prosent økning i uttak av reseptpliktige legemidler. For antibiotika som vanligvis blir brukt ved luftveisinfeksjoner, var økningen 26 prosent. Dette til tross for at myndighetene i Norge har uttalt at antibiotikabruken skal reduseres med 30 prosent.

Det er all mulig grunn til å hevde at «Tredagersregelen» er fornuftig også for denne aldersgruppen. Om disse til vanlig friske ungdommene oppsøker legen for tidlig, kan en bli fristet til å ta en blodprøve for å sjekke infeksjonsmarkøren CRP for tidlig. Denne kan i tidlig fase av en selvbegrensende infeksjon være kraftig forhøyet. Dette gjelder både ved virusinfeksjoner der antibiotika ikke er virksomt og ved bakterieinfeksjoner som går over av seg selv uten bruk av antibiotika.

Resultatet kan bli at det for sikkerhets skyld blir skrevet ut unødvendige medisiner som både kan gi den enkelte pasient bivirkninger, men kanskje viktigere: Dette bidrar til at bakteriene blir resistente slik at vanlige antibiotika ikke lenger vil være virksomme den dagen disse medisinene er nødvendige for å redde livet til en pasient med en livstruende infeksjon.

Misforståelsen

De nye fraværsreglene slår fast at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag som hovedregel ikke vil få karakter i faget. Eleven vil få karakter dersom fraværet er dokumentert og skyldes sykdom eller andre helse- og velferdsgrunner. For å få gyldig sykefravær stilles det krav om legeerklæring.

Det hersket i starten stor usikkerhet rundt hvordan reglene skulle forstås og dette førte til at fastleger i fjor høst rapporterte om at 10 prosent av arbeidstiden deres gikk med til å håndtere elevhenvendelser – på bekostning av kronisk syke og andre med behov for øyeblikkelig hjelp-timer.

Det er imidlertid ikke krav om å dokumentere fravær før grensen på 10 prosent er overskredet. Før denne tid vil eleven få skriftlig varsel om at 10 prosent fravær snart er nådd, og at han eller hun står i fare for å ikke få karakter om det blir mer fravær. Ved kontakt med legekontoret blir det vurdert om det er nødvendig å ta inn eleven, eller om det er tilstrekkelig å notere kontakten i journalen slik at det eventuelt kan skrives en legeerklæring senere om 10 prosent grensen nærmer seg. Ved mistanke om alvorlig sykdom vil eleven selvfølgelig få tilbud om time samme dag.