Egnethet - se til politiet

Sier karakterer noe om egnethet?

Alle vet i dag at det er karakterene som teller. Har du flust med seksere og noen «få» femmere, kan du stort sett velge på øverste i hylle i de aller fleste profesjoner. Sånn er det ikke å bli utdannet i politiet. Der teller også karakterer mest, men i tillegg må du ha plettfri vandel, gode norskkunnskaper, god helse og fysikk – og sist men ikke minst; du må være egnet. Man må bestå en del egnethetstester for å komme igjennom nåløyet.

Selv om det sikkert er mange som ønsker å bli politi, er det jo ingen menneskerett av den grunn. For gode karakterer er jo ikke alltid ensbetydende med at vi er egnet til det yrket vi er utdannet til. Av den grunn kan det være en god idé å se til politiyrket, som tester studentenes egnethet, og således får luket ut de som ikke passer.

Vurderinger som legges til grunn er. bl.a. en kompetanseanalyse om: Åpenhet og inkludering, samhandling, modenhet, handlekraft, integritet og analytisk evne. Gode kommunikasjonsferdigheter, ansvarsfølelse, omsorgsevne, og initiativ må også være på plass. Det er jo ikke så lett å trene eller pugge på slike ting. Det må nok være iboende i de menneskene som søker et slikt yrke, hvis ikke går det som det gjør med de 20–25 prosentene av studentene til politi og lensmannsetaten, de består ikke testene på egnethet.

Legeyrket

De aller fleste vil nok hevde at gode karakterer må være en forutsetning for å bli lege. Gode karakterer sier jo noe om de akademiske ferdigheter som å lære mye på kort tid, og at de har evnen til å sette seg inn i store og kompliserte fagfelt, over relativt korte tidshorisonter. For å komme inn på legestudiet i dag må du ha superkarakterer (snittkarakterer 5,9-6,0) som de færreste klarer.

Vanskelig å finne ut av om den enkelte er egnet.

Men sier disse superkarakterene at studentene også er egnet til å bli leger? For også leger må vel ha noe iboende i seg som gode kommunikasjonsferdigheter, empati, evne til å samarbeide, tillit til pasienten, stressmestring og evnen/viljen til å ta en etisk diskusjon, når medikamenter kanskje ikke alltid er den beste behandlingsformen.

Det er vel tvilsomt om det i dag er mulig å finne ut om student er egnet til å bli lege, men det går jo an å fifle med tanken. Kanskje er det også på tide å lempe litt på kravet fra stjernekarakter, til at de blir mer formålstjenlige. Det er jo en mulighet at en formålstjenlig karakter for å bli en fremragende lege ligger nærmere 5,5 enn 6,0.

Læreryrket

For våre kommende lærerstudenter må også karakterene være av beste sort. Fra høsten 2016 må studentene ha fire i matte fra videregående for å komme inn på lærerutdanningen. For studieåret 2014/2015 var karakteren tre. Legger vi dette opptakskravet til grunn, hadde over 30 % av disse studentene ikke kommet inn med dagens krav.

Dette ble det «litt» rabalder av i dagspressen. Det kreves mange ferdigheter for å bli utdannet til læreryrket i dag. Den viktigste egenskapen er nok allikevel at den nødvendige kunnskapen om fagene de skal undervise i, må være på plass. Derfor er vel oppjusteringen av mattekarakteren muligens en riktig vei å gå.

Ofte får vi høre at en flink lærer – er en god pedagog. For meg er en god pedagog en som forklarer/formidler kunnskap på en slik måte at den er forståelig for de aller fleste.

Det er sikkert mange teknikker man kan bruke til formidling av kunnskap, men det spørs allikevel om de som har disse kommunikasjonsferdigheter iboende i seg, blir de aller beste formidlerne. Som for legeyrket er det vel også for lærerutdannelsen sikkert vanskelig finne ut av om den enkelte er egnet. Mellom annet å kartlegge kommunikasjonsferdighetene, før man setter i gang med studiene. Mye kan nok læres, utvikles og evalueres etter hvert som erfaringen øker, men med iboende kommunikasjonsferdigheter anser jeg allikevel at muligheten til å få betegnelsen; en god pedagog, er vesentlig større.

Den utøvende makt

Selv om regjeringssjefer, presidenter eller monarker ikke går inn under kategorien profesjoner, avslutter jeg allikevel med å ta disse med. Jeg kan ikke tenke meg et område hvor tematikken om egnethet passer bedre inn, enn hos dem som representer den utøvende makt.

De trenger ikke fagbrev eller bestått eksamen verken fra videregående eller andre utdanningsinstitusjoner. Hvordan en slik egnethet skulle legges opp, er vanskelig å ha noen bastant mening om. Kanskje kunne ledelsesfilosofien til Mahatma Gandhi med hans kjerneverdier, og hans evne til å engasjere mennesker til å forstå at voldelige metoder er ikke veien å gå for å løse konflikter, være et sted å begynne.

I nyere tid er det vel bare Nelson Mandela som har klart kunststykket å etterleve det. Begge disse to personene var også rikelig utstyrt med filantropiske og empatiske gener. Skulle vi i dag teste egnetheten til de som sitter med den utøvende makt i verden, tror jeg prosentsatsen (20–25) som ikke består egnethetstesten til politiyrket, hadde vært merkbart–høyere. Hvorfor? Fordi de ikke er egnet.