annonse

Finne sin egen identitet

+ Dette har vært den rareste uken i mitt liv.

  • Ørjan Burøe

Kort fortalt. Jeg danset med min sønn, la det på Instagram og Facebook og 1 uke etterpå var det nådd av 200 millioner mennesker fra hele verden.

Det sykeste ble uansett at Tom Hanks ringte meg privat og ville bare takke meg for en fin film.

Sånne tall er selvsagt umulig å forholde seg til, og ennå rarere er det når kjente navn folk som Jennifer Garner, Matt Bomer, Sarah Jessica Parker og hele gjengen bak «Frost» sender meg personlige meldinger. Det sykeste ble uansett at Tom Hanks ringte meg privat og ville bare takke meg for en fin film. «Forrest Gump», lissom!

Plutselig hadde jeg #superdad og #dadoftheyear stemplet på meg. Kanskje ikke det verste stempel man kan ha, men får å si det slikt; det er mange superdads og supermoms over hele verden! Mødre som står år etter år på sidenlinjen og heier. Og fedre som time etter time sitter utenfor balletten.

Det var først etter noen uker jeg skjønte litt mer. Da kom det inn haugevis med meldinger fra fedre, mødre, gutter og mange andre som ville takke meg for at det var greit at en gutt hadde på seg kjole.

Hos oss har dette vært en helt normal greie. Noen ganger kler han seg som Batman og noen ganger er det kjole som gjelder. Noen ganger vil han ha sminke og andre ganger tigermaling. Han er et barn, han tester, søker, prøver og leker.

Skal jeg være den som stopper leken hans? Skal jeg fortelle han at det er et helt samfunn der ute som ikke vil akseptere at du går i kjole, eller skal jeg velge den enkleste rollen, altså bare elske han som han er.

For meg har det vært viktig at mine barn finner sin egen identitet.

Jeg mener det er viktig at vi ikke setter en merkelapp på våres barn eller prøver å forme dem slik vi mener dem skal formes. Dette gjøres i stor grad allerede fra barn blir født. Sykepleiere finner frem rosa eller blått skjema og for så å legge et blått eller rosa teppe over barnet sekunder etter det er født. Når det er skolestart er butikkene fulle av guttepenal og jentepenal og alt annet som skal indikere kjønnet.

For meg har det vært viktig at mine barn finner sin egen identitet. Hver dag for min sønn er ny dag, og hver dag for meg med han er også helt ny. Jeg har ingen erfaring i hans sin morgendag og det har ikke han heller. Så hvem er jeg til å fortelle han hva som er rett og galt?

Jeg tror vi har masse å lære ved å se verden gjennom barns øyne. Lek på barna sine premisser, prøv så godt du kan å se alt fra deres ståsted. Ikke legg føring, la de feile og la de seire.

For det er jo når man ser på barna våres vi forstår at livet er ikke så vanskelig som vi voksne skal ha det til.

annonse