Debatt: Kongelig religion og paradokser
Ole Tom Nord er bekymret for kongehusets tvungne religion. Den gjelder i følge Grunnloven bare Kongen. Det vil si, at om noen i kongehuset ikke bekjenner seg til den evangelisk-lutherske religionen, så står de fritt til det, i det minste i følge Grunnlovens tekst.
Det bør bety, at det norske kongehuset, unntatt kongen, på ganske frivillig grunnlag enten har valgt den luthersk-evangeliske religionen frivillig, eller har valgt å solidarisere seg med familieoverhodets plikt. Hvilken av delene som er tilfelle, kan bare de selv vite. Men at det foreligger tvang for andre enn Kongen, sier Grunnloven ingen ting om.
Artikkelen held fram under annonsen.
Egentlig er det en annen side ved dette som jeg finner mer interessant: Når vi såkalt har fått skille mellom Stat og Kirke, hvorfor ble ikke Kongen fristilt i Grunnloven? Og videre, hvorfor skal vi fortsatt bruke statens skattesystem for å samle inn penger til driften av Kirken? Kunne de ikke ha innført medlemskontingent, som andre foreninger? Frikirkene går jo så det durer?
