Dragen i Krakow, kalt Smocza Jama på polsk , er nå et tradisjonelt turistmål. Siden 1970 har det ved inngangen til hulen, stått en statue av dragen, laget av Bronisław Chromy .

Vil dragen bli vekket av all støyen fra masseuttaket i Nes?

«Vil bygge ut masseuttaket» kunne vi ikke for lenge siden lese i Hallingdølen om Vadbrue masseuttak ved inngangen til Rukkedalen.

Det er viktig at kommunen har en kortreist mulighet for levering av masser til bygge- og anleggsprosjekt i nærheten, men nå gjelder det å passe på: En utvidelse av masseuttaket kan komme til å vekke en drage!

I søknaden om driftskonsesjon for Vadbrue masseuttak fra 2017 heter det at området er undersøkt for kulturminner av Buskerud fylkeskommune, og at det ikke er funnet kulturminner innen planområdet. Det er riktig at det ikke inne i selve konsesjonsområdet er registret noen kjente kulturminner, men like utenfor området finnes blant annet en til nå lite kjent kulturskatt: En lett tilgjengelig dragehule i fjellskrenten over masseuttaket.

Artikkelen held fram under annonsen.

Ekte dragehule

I fjellet like ovenfor masseuttaket finnes en helt ekte dragehule som en må passe på at ikke forstyrres av uttaket av masser, og all støyen fra knuseverket. Dragehulen er beskrevet av Ola Langslet i «Nes herred i Hallingdal: Av en fjeldbygds utviklingshistorie væsentlig de 100 sidste aar; historie og topografi» utgitt i 1914.

I kapittelet Geologi skriver Langslet: «Ved Sortepladsnatten i Rukkedalen - ca. 2 km ovenfor Nesbyen – er et rundt hull ind i fjellet, som er synlig fra veien nedenunder. Det er et drakehull, hvor en drake for ikke lang tid tilbake hadde sitt tilhold. I mørke høst- og vinterkvælde hendte det ikke sjelden at folk saa draken fly ut – over hoveddalen og bort i fjellet på den side. Den tog seg da ut som en lysende sopelime, der sprutet av gnister. Fjellet, hvortil draken fløi, antok man ogsaa hadde sitt drakehull.» Videre skriver han: «Drakehulene er alltid utilgjængelig, og det er ikke så rart, for drakene ruger alltid over store skatte av sølv og guld.» Bokstavelig talt en skatt av et kulturminne. I 1914 levde altså fortsatt minnene om dragen som en gang hadde tilhold i hulen.

Turistattraksjon?

Selv om dragen trolig for lengst har forlatt hulen, og skattene den voktet over sikkert er borte, må teknisk etat i Nesbyen kommune passe på at dette unike kulturminnet ikke forringes. Potensielt kan dette bli en turistattraksjon. Tenk om en etter at masseuttakene er ferdige, kunne bygge opp en liten dragepark like under hulen, kanskje med en ildsprutende drage like ved fylkesveien. For alle som har vært i Krakow i Polen og sett byens drage, vet at dette potensielt kan bli en stor attraksjon. En kan se for seg at turister som er på vei opp Rukkedalen på for å sykle ned Hallingspranget, vil stoppe her for å hilse på dragen. Bjørneparken med sine dinosaurkopier vil blekne mot dette.

For dem som ikke har besøkt Krakow, er en metallskulptur som fremstiller den historiske dragen en av byens virkelig store attraksjoner der den spruter ild etter turistene som passerer forbi Wawel slott på høyden over byen. Wawel-dragen, som tidligere skal ha holdt til i en hule under slottet, skal ha blitt drept av en ussel skomaker, som lurte dragen til å spise et lam fylt med svovel. Skomakeren fikk deretter gifte seg med kongens datter. Han bygget så slottet, som byen Kraków vokste rundt.

Juv og nasjonalromantikk

Masseuttaket ligger rett ved der Rukkedølas vannmasser stuper ned mot dalbunnen gjennom dype juv som vann og is har skapt gjennom tusener av år. Vannet som buldrer og skummer ned gjennom kulper og fossefall er et fascinerende skue spesielt under vårflommen. I sommer ble det med startpunkt ved Vadbrue mulig å drive juving med guider som trygt kan føre folk uten vannskrekk på sikkert vis gjennom de ville strykene ned mot sentrum.

For over 150 år siden lot Hans Gude og hans kunstnervenner på besøk hos Gudes foreldre i Sorenskrivergården seg fascinere av de samme juvene og fossefallene. Gude og andre nasjonalromantikere malte flere bilder fra «Føssan». Kopier av mange av disse kunstverkene kan oppleves om en går Gudestien langs Rukkedøla i Gamle Nes. I vinter kom lokalhistoriker Einar Hanserud med den flotte boka "Glimt av Nes historie i bilder og tekst". Der dokumenterer han at den svenske maleren Josefina Holmlund (1827-1905), som var samtidig med Gude, har malt et flott bilde med motiv fra den gamle kjerrevegen rett nedenfor masseuttaket. Trolig er det Gude og hans kolleger som tipset Holmlund om området som hun besøkte rundt 1860. Etter tømmerhogst i vinter kan en lett kjenne igjen kampesteinen som er sentral i maleriet – og i bakgrunnen av motivet kan en se Sorteplassnatten.