annonse

Kodeord: SANOJ

Les siste kapittel i "Kodeord
Les siste kapittel i "Kodeord: SANOJ".
Bak fra venstre
Bak fra venstre: David Ngabu, Ekin Seyhan, Fredrik Amlie Ekeren og Anders Gunnerud. 2. rekke: Olav Gaptjern, Mari My Steinmoen-Skaret og Magnus Evenstuen. 3. rekke: Nora Frydenlund, Emilie Kristine Kaspersen og Anne Barkost Buøen. Foran: Henriette Vivelid Nilssen. (Borte: Torbjørn Brunes og Jelle Peter-Alex Wennemers).
Dette har skjedd

Siste kapittel er skrevet av 7. trinn ved Flå skole.

«Jeg tror det er faren til Samira som har åpnet skapet», svarer faren til Jonas. De bestemmer seg for å lete etter ham. «Hørte du det? De kommer til drepe faren min», hvisket Samira trist. «Vi må legge tilbake de ekte pengene, og så drar vi og leter etter faren din.» Jonas og Samira gjorde det, og så gikk de til tidsmaskinen og dro igjen døra. Da de kom fram, løp de rett inn i Samira sitt hus.



Foreldrene til Jonas leter etter faren til Samira. «Han må ha dratt hjem igjen», sier faren til Jonas. «Ja, han dro sikkert med tidsmaskinen. Vi må ta bussen fort så vi rekker å ta han», sa moren til Jonas og begynte å løpe mot bussplassen. Neste buss kom et kvarter etterpå, den tok de.



«Pappa, pappa, pappa! Foreldrene til Jonas tror du har stjålet pengene som de skulle stjele!» roper Samira halvgråtende. «Nei, dette er voksenbusiness! Kom dere ut!» svarte faren til Samira. «Nei, dette er helt sant», Jonas blir avbrutt av faren til Samira. «KOM DERE UT!» roper faren til Samira og dytter dem ut.



«Nå skulle mamma vært her», sier Samira. «Da må vi finne henne!» sier Jonas. «Foreldrene dine sa jo at hun var på sykkelbutikken på hjørnet», sier Samira. De løper bort til sykkelbutikken. De smeller opp døra og begynner å lete. «Jeg skal ut på et ærend nå, men dere kan bare kikke imens», sa kassadama til dem. Jonas og Samira nikker, og så går kassadama ut. Jonas og Samira finner en dør, men den er låst. De går bak kassa og ser etter nøkkelen. Under kassa ligger det et bilde av moren til Samira. De løfter opp bildet og ser en nøkkel. De tar nøkkelen, setter den inn i låsen og vrir om.



Bussen kom fram og foreldrene til Jonas går ut. De løper så fort de kan til Samiras hus. De lukter faren til Samira og løper inn i stua. Samiras far skvetter til. «Du har tatt pengene!» roper moren til Jonas så høyt at vinduene nesten knuses. Faren til Jonas tar tak i TV-en og river den ned. Han reiser seg sint opp av sofaen. Moren til Jonas løper bort og sparker ham i kneet.



Jonas og Samira lukker opp døren. De kommer inn i en mørk gang og ser en gammel trapp, mugne vegger, spindelvev og råttent gulv. De går ned trappa og finner en dør hvor det står: «INGEN ADGANG». «Skal vi virkelig gå inn?» spør Samira. «Ja! Vi må finne henne!» sier Jonas og går mot døra. De drar ned dørklinka og åpner døra forsiktig. Inne i rommet ser de Samiras mor bundet fast i en stol, med teip foran munnen. Samira og Jonas går bort til stolen og prøver å få henne løs. «Det går ikke! Det er en lås her som må låses opp, men hvor er nøkkelen?» skriker Jonas. De tar teipen av munnen til Samiras mor og spør henne hvor nøkkelen er. «Den er i bakdekket på en av syklene», sier Samiras mor. «Men hvilken, det er jo 40 sykler her!» skriker Jonas oppgitt. «Det var en rosa sykkel, og den står på lageret», sier Samiras mor.



Jonas og Samira løper opp trappene og inn på lageret. «Finn en rosa sykkel NÅ!», roper Jonas, mens han begynner å lete. De finner noen rosa sykler- og en kniv. De skjærer opp dekkene, ett etter ett. I den 8. sykkelen finner de nøkkelen. «KOM!!!» roper Jonas så høyt at veggene rister. De løper ned trappene og inn på rommet med Samiras mor. De låser opp kjettingen. «Endelig!» sier Samiras mor stolt. De klemmer hverandre og bestemmer seg for å dra til huset for å finne Jonas sine foreldre og faren til Samira.



«Stopp! Hva driver dere med?» roper moren til Samira og så stygt på foreldrene til Jonas og faren til Samira som slåss. «Han har tatt pengene vi skulle stjele!» roper moren til Jonas. «Skal vi ringe onkel Ivar?» hvisker Jonas til Samira. «Jeg tror vi må det hvis vi skal slippe å se noen bli drept», hvisker Samira tilbake. Jonas og Samira løper inn på kontoret og ringer onkel Ivar. «Onkel Ivar, du må komme nå! Mamma og pappa slåss med en mann. De har ranet banken, kidnappet Samiras mor og brukt tidsmaskin! Adressen er Sti 32», sier Jonas.



Etter fem minutter kommer det en politibil. Ut av bilen og inn i huset kommer onkel Ivar. Faren til Samira blør veldig, og foreldrene til Jonas har røde merker overalt. «Jeg har fått høre om alt. Tidsmaskinen, kidnappingen og bankranet. Dere blir med til politistasjonen, og forklarer det der», sier onkel Ivar og fører dem inn i bilen. Samiras mor, Jonas og Samira kjører etter.



På politistasjonen får de vite alt. «Det hele startet med at du, Jonas, ble født», sier moren til Jonas. «Vi fikk et oppdrag fra en canadier om å reise i tid å hente en pengemaskin og rane tre banker, for så å komme med pengene til Canada. Hvis vi ikke gjorde det, kom han til å kidnappe Jonas. Vi følte vi ikke hadde noe valg. Samiras far sa han kunne hjelpe oss med å bygge tidsmaskinen, for han ville tilbake i tid og hente Samiras mor. Så kom vi på at ingen ville gjette kodeordet «sanoj», i tillegg var det lett å huske for oss. Det er nå de siste årene vi har begynt oppdraget», forteller moren til Jonas. «Men hvorfor kidnappet dere Samiras mor?» spurte Jonas. «Fordi hun oppdaget planen vår, og ville ringe politiet», sa faren til Jonas.



«Fred Nilsen, Kari Nilsen og Halvard Bakken, dere er arrestert og må bli med meg til fengselet. Ta farvel med familien og kom», sier onkel Ivar. Alle sammen gråter. De klemmer hverandre og sier hvor glad de er i hverandre. Fred, Kari og Halvard går ut i politibilen.



Jonas flyttet inn til onkel Ivar. Moren og Samira flyttet sammen. Jonas og Samira ble kjærester, og alt ble passe normalt igjen.