Ikke anbefalt av Tripadvisor

Når alle er på jakt etter det unike, ender vi gjerne samme sted.

Det var greiere før. Da det var eksotisk nok å dra til «Syden», som gjerne var en høyblokk et sted i Spania med et par restauranter i nærheten som serverte paella og sangria.

Artikkelen held fram under annonsen.

Og kanskje vi tok en busstur til en grisefest som de lokale nedverdiget seg til å arrangere for tørste, solbrente nordboere. På hotellet traff vi gjerne noen andre nordmenn som vi endte opp å tilbringe mesteparten av ferien sammen med. Og heldigvis hadde de et sted som het «Viking bar» der de, da vi var blitt lei paella og sangria, også hadde kjøttboller og serverte ordentlige halvlitere, og ikke de små, rare glassene disse spanjolene tydeligvis nøyde seg med.

Nå derimot holder ikke den slags simple gleder lenger. Det er noe for folk i like grilldresser som ellers tilbringer fritiden i en strandet campingvogn og som fortsatt insisterer på å røyke, og bare spiser poteter til middag.

Thailand holdt en stund, men så begynte også stedene der å ha engelsk frokost, tysk meny og å snakke svorsk til oss når vi kom. Når skal disse folkene skjønne at vi ikke liker at de prøver å snakke språket vårt? Vi vil føle oss som om vi er de første skandinavene som noensinne har funnet akkurat denne restauranten, selv om den ligger hundre meter fra hotellet med bamseklubben.

Nå har folk begynt å reise til nabolandene Vietnam og Kambodsja i stedet. Hvite strender, billig øl og attpåtil fæl krigshistorie nærmest i gangavstand. Men også her begynner det å bli gode muligheter for å treffe naboen, som tilfeldigvis også er nærmeste nabo på hyttefeltet i Hemsedal.

Vi klarer altså ikke å finne et reisemål lenger der vi kan være unike. Men hva gjør vi så for å være de litt annerledes turistene i byer som Roma eller Paris. Jo – vi finner de skjulte skattene. Det lille hullet i veggen der de innfødte går og for å spise, drikke og gestikulere. Der prisene ikke er forandret siden Euroen kom. Hvor menyen er sjarmerende uforståelig. Og hvor eieren er en «mama», som ser ut som hun helt klart har prøvesmakt på det meste av maten, og møter oss i døren uten å kunne et ord engelsk mens hun er oppriktig glad for at det endelig kommer noen blonde, forvirrede mennesker med et sammenbrettet kart fra hotellet i hånden.

Men hvordan finner man frem til disse stedene? Spør man på hotellet, blir man sannsynligvis sendt til den overprisede turistfellen som svogeren til resepsjonisten driver rundt hjørnet. Ser man i den amerikanske guideboken, ender man bare et sted der det sitter ti andre par som også har den samme guideboken på bordet foran seg og som skuler stygt på deg og lurer på om du er tysk, amerikansk – eller kanskje til og med nordmann.

Heldigvis kom redningen for noen år siden: Tripadvisor.

Nettstedet der du kunne få anbefalinger fra andre reisende om nettopp det lille stedet (gjerne kalt «a hidden gem») hvor du kan oppleve det ekte og genuine.

Artikkelen held fram under annonsen.

Og en liten stund fungerte dette ikke så verst. Inntil alle disse andre turistene som også var på jakt etter det samme begynte å lese på «Trip» hver gang de skulle ut av hotelldøra. Plutselig var vi alle samlet i den samme bakgaten i Roma med iPhonene våre, som hadde vist oss vei til akkurat dette ene stedet som skulle være så spesielt, men som viste seg å ha et svært, grønt «anbefalt av Tripadvisor»-skilt på døra.

Da vi var i Roma i høstferien, så vi faktisk et par steder som hadde skilt utenfor hvor de understreket at de IKKE var anbefalt på Tripadvisor. Kom inn til et sted ingen anbefaler!

Men her kommer løsningen som ga seg helt tilfeldig en dag ved lunsjtider, da vi satt på trikken fra Colosseum og var på vei mot Trastevere, hvor det skulle være så-å-å mange ekte romerske restauranter. Vi var sultne, og så en restaurant midt i en veikryss i en vanlig bydel, og bestemte oss for å hoppe av trikken og å sette hos der. Bare italienere, godt og billig. Sted med lang historie og stamkunder. Alt det vi turister vil ha. Ingen (andre enn oss) satt med guidebøker eller sendte snapchats hjem.

Så nå gjelder det bare å ikke fortelle til noen hvor det ligger ...

Når skal disse folkene skjønne at vi ikke liker at de prøver å snakke språket vårt?