God jul alle sammen

I dag ble jeg vekket av verdens gladeste 8-åring, «pappa, det snør det snør det snør».

Han hopper og danser rundt. For snøen betyr nemlig en ting for han. Det er snart jul. Allerede nå popper det opp bilder på sosiale medier av snø og snart dekkes Facebook, Instagram og snapchat av juleforberedelser. Koselige familiebilder blir tagget med #julekos #juletre #julemat #juleverksted og masse annet. Jeg elsker julaften fra start til slutt. Lyden av små føtter som tasser grytidlig i stuen for å se etter en morgengave, til lukten av unger som frivillig har vasket håret og tatt på seg pentøy. Alt for å få en pakke ekstra før maten skal inntas. Under middagen sitter barna pent, de spiser ekstra fort slikt at gavefesten kan starte. Etterpå sitter barna på gulvet med sine favorittgaver og jeg har en litt sliten konemor i armkroken som bekrefter til meg hvor heldige vi er.

Artikkelen held fram under annonsen.

For når man bor i et i-land er det merkelig nok vanskeligere å se hvor godt vi har det. Dagene er ofte fulle av i-landproblemer som gjør at enhver nordmann får en flau smak i munnen når vi tenker over hva vi egentlig klager over. #måkesnø #handletinnaltformyejulemat #leijulemat # #handlejulegaver #lagejulekort. Ja-listen er lang over ting vi klager over, med en ironisk tone. I mange år følte min kone og jeg på dette, men det var først for 8 år siden når en i familien meldte avbud noen dager før jul at jeg kom på ideen.

Skal vi inviterer noen som er alene hjem på julaften, sa jeg til Marna. Og det er her jeg vet jeg har skutt gullfuglen når det gjelder kone. For hun stilte ingen spørsmål, bare smilte fra øre til øre og la til, «Ja, legg ut på Facebook, spør om noen er alene».

Og slik har det blitt en tradisjon hos oss. På julaften har vi altså en ledig stol til en som ellers hadde sittet alene. Vi gjør ikke så mye ut av det. Kjøper riktignok inn noe ekstra mat, og når vi vet navn og alder kjøper alle inn en liten julegave hver vi tror personen vil like.

I vårt lille land er det 70.000 mennesker som er ensomme hver dag. Hverdagen er tøff nok for disse, så de trenger ikke sitte alene hjemme den dagen alle kafeer og restauranter holder stengt. Noen er ensomme fordi det nettopp har mistet sin kjære eller på grunn av en familiefeide. Uansett bor vi i et altfor rikt land til at vi bare kan lukke øyne og ører. Det er fint at vi går i rosetog eller bytter profilbilde i regnbuens farger eller har det franske flagget i bakgrunnen, men det forandrer ikke hverdagen til dem som sitter alene. Dette er ingen oppfordring, men jeg utfordrer deg til å invitere en som er helt alene på julaften. Til gjengjeld kan jeg love deg din varmeste og vakreste jul tilbake.

Julen handler jo tross alt om samhold.

God førjulstid alle sammen.