Oda Personbråten Gudbrandsgård Sveingard, Marthe Endrestøl, Julie Joranger, Myrna Disen, Ju Ju Poe Bell, Acacia Rose, Selma Lloyd, Nora Sandsmark, Erik Sausgard og Martin Lysåker Bergersen Andre rekke f.v.: Antoaneta Yordanova, William Kvinge Moser, Olea Rose, Tilde Grøslandsbråten, Mathilde Maurseth-Engh, Tiril Røyseth, Embrik Jonson Øen og Sander Disen. Bak f.v.: Gaute Lerberg, Elmar Ingi Birkisson, Nicholay Steen Solheim og Ola Jonson Øen.
Oda Personbråten Gudbrandsgård Sveingard, Marthe Endrestøl, Julie Joranger, Myrna Disen, Ju Ju Poe Bell, Acacia Rose, Selma Lloyd, Nora Sandsmark, Erik Sausgard og Martin Lysåker Bergersen Andre rekke f.v.: Antoaneta Yordanova, William Kvinge Moser, Olea Rose, Tilde Grøslandsbråten, Mathilde Maurseth-Engh, Tiril Røyseth, Embrik Jonson Øen og Sander Disen. Bak f.v.: Gaute Lerberg, Elmar Ingi Birkisson, Nicholay Steen Solheim og Ola Jonson Øen.

Elva

12. og siste kapittel skrevet av klasse 7A Geilo barne- og ungdomsskole.

De ser seg skremt rundt. Svein fjerner mose fra en stein. Et slektstre kommer til syne. Øverst står det Lord Allan. «Han er tippoldefaren min», sier Svein og ser megetsigende på Elsa. «Vi må til jakthytta hans. Jeg må vise dere en stor hemmelighet.»

De henter Asle som ligger på båren og forsiktig går de inn i ei hule. «Dette er den gamle transportruta til The Crazy Forest Killers. Den ble brukt til å frakte lik fra elva.» forklarer Svein. Etter en stund ser de lys. De har kommet til elva.

Artikkelen held fram under annonsen.

Ved elvebredden ligger en båt. De legger igjen båren og plasserer Asle i båten. På vei opp elva ser Elsa flere steiner med keltiske symboler i vannet. «Hva er det med de steinene?» utbryter hun. «Hver gang en i familien vår blir født, får de en stein med navnet sitt på» forklarer Svein. Plutselig blir det liv i Asle. Ut av lomma trekker han steinen som landet i bålet første kvelden. «Hva står det på denne, da?» «Elsa», leser Svein nølende.

Sjokkert stirrer Elsa på Svein. «Elsa, jeg er faren din». «Hæ?!». Han fortsetter. «Da du var liten, syntes moren din og jeg at det var for farlig for deg og broren din, altså Nicholai, å bo med oss. Bestemoren deres var ute etter å ta dere fordi jeg ikke ville føre familietradisjonen videre til dere».

Elsa funderte vilt. Snakker Svein sant? Eller har han løyet om alt og er nå i ferd med å ta dem? Nei, det kan ikke være sånn, han er jo så snill! Foran i baugen stirrer Asle tomt ut i lufta mens den kalde kveldsvinden rusker ham i håret. Svein forteller resten av historien. «Helt siden du var baby, har jeg bodd sammen med en du snart skal få møte i jakthytta. Vi mener du er gammel nok til å forstå nå. Jeg har savnet dere så mye!» En berg-og-dal-bane av følelser raser gjennom Elsa. «Se, nå er vi framme» bryter Asle inn. Foran dem er jakthytta til Lorden.

Inne i jakthytta blir de møtt av ei vakker middelaldrende dame. Hun ligner litt på Elsa. «Her er hun.» Svein peker på Elsa. Elsa blir skremt. Hva er dette? Svein og dama snakker lavt sammen. Henvendt til Elsa sier Svein «Siden moren min nå er død, er det ikke flere Crazy forrest killers vi trenger å være redde for. Nå kan vi bli med dere hjem!» Damen snur seg mot Elsa. «Du skjønner, jeg er den egentlige moren din.» «Men du kan ikke være moren min, jeg har jo en mor hjemme i bryggerhuset!» «Nei hun er tanta di, søstera mi» Elsa stivner og ser skeptisk bort på Asle. Asle er blitt kritthvit i ansiktet og står og svaier. Det haster visst med å komme seg hjemover.

Nede ved elvebredden hjelper Elsa og Svein Asle opp i båten. «Det er tungt å ro» sier Svein som er svekket etter at Nicholai stakk ham med kniven. «Jeg ror» sier damen. «Da kan du passe på Asle». «Kassa» mumler Asle. «Ja, hvordan havnet den i elva nede hos oss?» sier Elsa. «Jeg sendte kassa ned elva til dere fordi det var på tide at du fikk vite sannheten om familien din» sier damen. «Jeg, og søstera mi har kommunisert og kom fram til at det kunne være en løsning.»

Da de nærmer seg Langnes igjen, roper noen navna deres. Er det Nicholai? Har han kommet seg løs? De blir forundra når de ser foreldrene til Asle og masse politi. «De må ha lurt på hvor dere var siden dere ikke tok telefonen» sier Svein. Foreldrene springer ned for å hjelpe dem i land. Politiet må vite hva som har skjedd. De svarer så godt de kan før ferden går videre til sykehus. Fra sykesenga oppsummerer Asle «Så endte alt godt. Nicholai får hjelp og Elsa får både far og mor nummer to hjem igjen». «Hvor elva starter får vi utforske en annen gang.»