- Bilistane må ta ansvar @ Hallingdølen

På spørsmål om korleis ein kan unngå at så mykje elg blir påkøyrt langs vegane våre vel samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) å fokusere på det som allereie blir gjort.

Kleppa nemner viltgjerder ved nye vegar, fôring, vinterjakt og vegetasjonsfjerning som tiltak.

- Trass dette har ulykkene auka, påpeiker Kleppa.

Ved sida av klimatiske forhold, større trafikk og fleire dyr kan det skuldast at tiltaka ikkje er gode nok.

Tiltaka skal evaluerast, men samferdselsministeren ber til sjuande og sist den enkelte bilist om å ta ansvar:

«Myndighetene legger altså ned en betydelig innsats for å redusere antall påkjørsler av vilt, både gjennom konkrete tiltak og ved å øke kunnskapen. Men for at arbeidet skal lykkes må også den enkelte trafikant selv ta ansvar og reduserer farten i områder hvor det med skilting informeres om at det fare for elg.»

For snart tre veker sidan sende stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap), spørsmål til samferdselsministeren om kva som blir gjort for å redusere talet på viltpåkøyrslar.

Svaret frå Kleppa omhandla berre viltpåkøyrslar på jernbanen.

Gustavsen sende difor nytt spørsmål, der ho bad om svar på kva som blir gjort for vegtrafikken.

Måndag ettermiddag kom eit fyldig svar frå Kleppa der ho skriv at det ikkje vil vera mogleg å unngå alle påkøyrslar av vilt.

- Difor må tiltaka innrettast slik at skadeomfanget blir minst mogleg når ei ulykke inntreff, meiner statsråden, og held fram: Det viktigaste er å redusere farten, både ved skilting om viltfare, samt tekniske innretningar som varslar om vilt nær vegen.

Men ho viser òg til hjorteviltstrategien som Direktoratet for naturforvaltning (DN) la fram i november i fjor. Dei foreslo mellom anna at etatane skal samarbeide betre, ved å etablere eit nasjonalt råd etter mønster frå Sverige. At ho nemner dette, kan bety at departementet hennar er på glid i høve til eit heilt nytt tiltak. Men DN har enno ballen sjølve, og skal kalle inn dei aktuelle partane.

Spørsmålet frå Laila Gustavsen (Ap):

Hva gjøres for å redusere viltpåkjørsler langs vegene?

Det vises til mitt spørsmål nr 605 om viltpåkjørsler og statsrådens svar. Jeg takker for svaret fra statsråden og jeg er glad for at viltpåkjørslene langs jernbanen går ned.

Departementets svar var mye knyttet til påkjørsler langs jernbanen. Derfor vil jeg be samferdselsministeren utdype og belyse temaet men denne gangen relatert til påkjørsler langs vei.

Svaret frå samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):

I følge offisiell statistikk blir omkring 1300 - 1400 elg og 700 - 800 hjort drept i trafikken hvert år. Tilsvarende tall for påkjørsel av tog er ca 900 elg og 50 - 60 hjort.

All påkjørsel av vilt fører til lidelser for dyrene, men ulykker mellom elg og personbiler har også et trafikksikkerhetsaspekt. Selv om det er relativt få personer som blir alvorlig skadet eller mister livet som følge av påkjørsel av elg, arbeider Statens vegvesen systematisk for å redusere antall ulykker.

En stor del av vegnettet går gjennom områder med store bestander av elg og annet hjortevilt, og det vil ikke være praktisk og økonomisk mulig å gjennomføre tiltak med tilstrekkelig omfang til å unngå alle påkjørsler.

Tiltakene må derfor innrettes slik at skadeomfanget blir minst mulig når en ulykke først inntreffer. Det viktigste her vil være å redusere hastigheten. Det kan gjøres ved ordinær skilting om elgfare, men også ved tekniske løsninger som varsler trafikantene om at det er vilt nær vegbanen.

Langs nye veger med stor trafikk settes det nå som hovedregel opp viltgjerder for å hindre at dyrene trekker ut i vegbanen. Dette suppleres med over- og underganger for viltet.

Andre tiltak som har blitt gjennomført er fôring, vinterjakt, og fjerning av vegetasjon langs vegen for å fjerne næringskilden for elgen vinterstid og samtidig bedre sikten for førerne.

Til tross for de mange tiltakene som er blitt gjennomført har det likevel vært en økning i antall trafikkdrepte elg. Dette har dels sammenheng med en økende elgstamme og økt trafikkmengde, men kan også skyldes at tiltakene ikke er riktig utformet eller plassert på feil sted slik at den ønskede effekten uteblir. Tiltakene lokaliseres og utformes i samråd med personer med god lokal kunnskap om dyrenes atferd og bevegelser. Klimatiske forhold kan også ha en betydning for den registrerte økningen som for eksempel store snømengder.

For å bedre kunnskapen om effekten av tiltak har Statens vegvesen satt i gang et toårig program hvor det foretas en systematisk analyse av utførte tiltak. Evalueringen vil ferdigstilles våren 2010 og skal sammen med annen kunnskap danne grunnlag for tilrådninger om målrettede, stedstilpassede og kostnadseffektive tiltak.

Viltulykker vil også inngå i den Nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet som legges frem i løpet av våren.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nettopp lagt frem en ny hjorteviltstrategi hvor et av temaene som løftes frem er viltpåkjørsler. Det konstateres at antall påkjørsler i dag er for høyt til tross for at det er lagt ned en betydelig innsats for å redusere slike ulykker. For at arbeidet skal lykkes må innsatsen i aktuelle etater i større grad samordnes og det foreslås å etablere et nasjonalt råd etter mønster fra Sverige. DN vil ta initiativ til å kalle inn berørte parter til et nasjonalt arbeidsmøte.

Myndighetene legger altså ned en betydelig innsats for å redusere antall påkjørsler av vilt, både gjennom konkrete tiltak og ved å øke kunnskapen. Men for at arbeidet skal lykkes må også den enkelte trafikant selv ta ansvar og reduserer farten i områder hvor det med skilting informeres om at det fare for elg.

- Bilistane må ta ansvar

- Myndigheitene gjer allereie mykje for å redusere talet på viltpåkøyrslar, meiner samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Del denne saka

Relaterte artiklar