Nyttårstanker

Jeg løfter blikket. På brekket der brattlia stuper utover ligger en bergklant. På nordsiden er den grå granitten kledt med lyng og kvitkrull. Her vokser blåbærlyng i store mengder.

Bergklanten ute på dalbrekket er snau på toppen. Her ligger gråberget nakent i dagen. Fra baksiden er det slakk fin stigning. Toppen er avrundet med rolige feminine former. Framsiden ender i et lite stup. Skogbunnen under er heldekket med kvitkrull, som sammen med grønn mose og blåbærlyng utgjør en perfekt avstemt mosaikk av farger.

Her festet en furukall røttene sine i skrinn norsk jord for slik en fem hundre år siden. I årenes løp har det lille frøet vokst til en skogens kjempe. Nederst er stammen så tykk at det må fire voksne menn til for å favne den. Et sted er barken splittet. Her ligger veden åpent i dagen. Det ytterste laget har tørket og blitt til tyri. Brannmerket indikerer at furukallen har overlevd en skogbrann.

Sannsynligheten taler for at den gamle furukallen har overlevd flere skogbranner. I den nordlige delen av Sverige har man analysert de ulike lagene i tyristubber. Det viser seg at stubbene har gamle brannmerker som tyder på at gjennomsnittstiden mellom to skogbranner har vært mindre enn hundre år. Hvis det stemmer at alderen på furukallen er fem hundre år, skulle den ha overlevd fire skogbranner.

Tyri

Noen meter over bakken splittes furukallen opp i flere stammer som hver for seg er store tre, sprunget ut av samme rot. Det er kolossale dimensjoner over greinene. I solen lyser furukallen med gyllen glød, og det lukter tyri. Bare rotsystemet er verdt et eget studium, der gamle vridde røtter snor seg bortover den skrinne jordbakken. Naturen selv har meislet ut de vakreste former.

Den gamle skogen er viktig av flere grunner, ikke bare for alle dyra og fuglene, samt sjeldne mose – og lavarter som er avhengig av den gamle skogen. Nyere forskning dokumenterer at den gamle skogen med flere hundre år gamle trær, i kombinert samspill med sopper – og lavarter som trives på død ved og i skogbunnen, binder opp store mengder CO2 som bidrar til oppvarming av atmosfæren og forsterker den globale temperaturøkningen på jordkloden. Plantasjeskogbruket slik det blir drevet i dag bidrar til større CO2 utslipp. Nyplanting utjevner ikke forskjellen. Derfor må det tenkes nytt.

Frede

Et effektivt tiltak er å frede større arealer av den gamle nordiske barskogen, som binder opp mer CO2 enn regnskogen i Amazonas pr. m². Men ulike regjeringer i Norge er mest opptatt av å frede regnskogen i Amazonas. Det er en måte å kjøpe seg ut av problemet på. Alt vern er konfliktfylt i Norge, skogvern ikke minst, fordi flertallet av skogeierne stritter imot. Investerer man i skogvern ute, slipper man problemer hjemme. Norge har fredet 1,6 % av totalt barskogareal. Stortingets vedtatte målsetting er å frede 5 % av totalt barskogareal. Norge er soleklar jumbo i Norden. Våre naboland Sverige og Finland har som vedtatt målsetting å frede 10 %, og ligger bedre an i forhold til sitt langt mer ambisiøse mål enn vi.

Opplevelsesverdien er stor i vernet skog. I nasjonalparker og landskapsvernområder er opplevelsesverdien nevnt spesifikt i lovteksten. Dette er ikke holdt fram som vernemotiv for naturreservater, som er den mest vanlige verneformen i skogvernet. Det er trolig fordi disse verdiene er subjektive, og slik sett vanskelig å måle etter objektive kriterier. Dette omfatter truete naturtyper i skog, samt graden av urørthet. Markaloven har endret dette bildet noe, i det den hjemler oppretting av egne verneområder i skog. I Buskerud er Trillemarka i Sigdal og Rollag samt Veikulåsen naturreservat og frivillig vern av et større barskogområde på Veståsen i Gol hederlige unntak.

Øystein Kjerulf Brenno

Forfatter/freelancejournalist og skribent