Lesarbrev:

Desinformasjon og hjemmesnekrete teorier?

Med en blanding av nysgjerrighet og forskrekkelse kunne jeg i Hallingdølen 2. juli lese biolog Per Engene slå fast at «absorpsjonslova gjev eit klart svar som bevis på at FNs klimapanel tek feil» og at «då er saka avgjord».

Senere slår han også fast at «meir utslepp av CO2 ikkje fører til sterkare drivhuseffekt».

Jeg har dessverre ikke noen faglig bakgrunn som tillater meg å gjøre en tilfredsstillende vurdering av Engenes påstander, og jeg antar at dette gjelder de fleste av Hallingdølens lesere. Derfor vil jeg heller reise to mer generelle spørsmål: Hvor mye autoritet bør man tillegge Engene på dette området? Og dernest: Er det riktig av Hallingdølen å sette dette på trykk?

Kompliserte

De fleste vitenskapelige spørsmål er for kompliserte til at vi alle og enhver har tid og ressurser til å sette oss skikkelig inn i dem. Derfor er vi avhengige av at noen spesialiserer seg og at det finner sted en kvalitetssikring av kunnskapen som etableres.

Denne kvalitetssikringen er hovedsakelig institusjonalisert innen hvert fagfelt ved at bøker og tidsskriftartikler vurderes anonymt av andre forskere på feltet før de kommer på trykk – såkalt fagfellevurdering. Dernest kan det som kommer på trykk imøtegås av nye arbeider som kommer igjennom en tilsvarende vurdering.

Politiske holdninger

Når det er snakk om et såpass omdiskutert, viktig og vanskelig tema som klimaendringer, er det helt klart lett å ta feil, å danne grupperinger basert på enighet om visse oppfatninger og å la politiske holdninger påvirke innfallsvinklene. Derfor er det viktig med debatt og kritiske stemmer – slik som Per Engenes.

Men når så bastante påstander fremsettes om et så viktig tema, bør det være et minimumskrav at det henvises til kvalitetssikrede vitenskapelige arbeider. For at man skal kunne stole på at forskningen tolkes forsvarlig og brukes etterrettelig, burde aller helst forfatteren selv ha utdannelse på feltet og delta aktivt i kvalitetssikrede faglige debatter.

Minimal vekt

Ikke noe av dette synes å være tilfellet med biologen Per Engene. Så vidt jeg kan se har han aldri publisert en vitenskapelig artikkel på feltet. I 2007 publiserte han boken «Klimaet: vitskap og politikk». Men denne er ikke utgitt på et vitenskapelig forlag med fagfellevurdering. Den er snarere utgitt på et mini-forlag som Per Engene etter alt å dømme driver selv. Per Engenes innsikter later til å være såpass originale at han – dersom de er riktige – ikke burde ha problemer med å få dem publisert i et kvalitetssikret vitenskapelig tidsskrift. Inntil det skjer, velger jeg å tillegge hans avfeining av kvalifiserte klimaforskere minimal vekt.

Feil av Hallingdølen?

Disse betraktningene gjør også at jeg vil stille spørsmålet om Hallingdølen i det hele tatt burde bringe disse påstandene ut i offentligheten. For det første har avisens debattsider åpenbart ikke et format som er egnet for detaljert, etterrettelig og empirisk underbygget vitenskapelig debatt. Dessuten er vi som utgjør denne lokalavisens publikum i svært liten grad kvalifiserte til å bedømme påstander av den typen Engene fremsetter. Vi risikerer å bli servert desinformasjon om et tema som er viktig nok til å fortjene bedre. Jeg skal ikke si om det er feil å trykke dette, men jeg mener det er verdt en grundig vurdering.