Lesarbrev:

All sau på fjellbeite?

Lederen i Buskerud Bondelag hadde tidligere i høst et utspill i media som gikk på at all sau i Buskerud burde flyttes på fjellbeite, hovedsakelig for å slippe unna gaupetap.

I første omgang kan dette synes som et godt forslag, hvis hovedmålet er å begrense rovdyrtapene. Men denne saka har flere sider.

Det er riktig at rovdyrtapene på fjellbeite stort sett er mindre enn på skogsbeite. Men i og med at dyra må gå på innmarksbeite lang tid før fjellbeitet er klart, vil en kunne få rovdyrtap også på innmarksbeite. Og for den enkelte bonde som kanskje har begrenset med dyrka areal vil tidlig beiting på innmark bety mindre vinterfôr. Kostnader til leie av fjellbeite og transportutgifter kommer i tillegg.

Det er også for galt ikke å bruke de store beiteressursene som finnes i skogsområdene til å produsere mat. Mye tyder på at vi for framtida må ta i bruk alle ressurser for å brødfø oss. Og i miljø- og ressursmessig sammenheng er kjøttproduksjon på utmarksressurser riktigere enn å basere seg på en stor grad av importert kraftfôr.

Det er et faktum at kulturlandskapet er i ferd med å gro igjen så vel i fjellet som i lavlandet. Dette er et problem som mange, ikke minst i turistnæringa er opptatt av. Det vil være helt «bakvendt» å ikke slippe til de beste landskapspleierne vi har, nemlig beitedyra, i stedet for å bruke store ressurser på manuell og kjemisk bekjemping av busk og kratt.

For den enkelte bonde må valg av beiteområde selvsagt gjøres ut fra hva som er geografisk og tradisjonelt riktig. Rovdyrtapene er en belastning, men dette problemet må vi i samarbeid med myndighetene forsøke å løse på andre måter enn å sende alle dyra til fjells. For det er i en større sammenheng en dårlig løsning.