Stemplet som

En debatt om enkeltsaker hvor det eneste en kjenner til er overskrifter i media, er ikke noe en bør begi seg ut på.

Når TV2 bidrar til å fremme fordommer er det allikevel grunn til å reagere. TV2 har i en serie saker satt søkelyset på svakheter ved en IQ test som kan ha ført til feil diagnose. Det er alvorlig, og helselovgivningen sier at helsepersonell skal rette opplysninger i journal når det i ettertid er dokumentert feil som er av betydning. En second opinion hvor en sjekker at diagnostiske retningslinjer er fulgt, bør være et legitimt krav for de som mener seg feildiagnostisert med diagnosen psykisk utviklingshemming. Dette innlegget er imidlertid ikke en støtte til TV2, men en bekymringsmelding. En ordbruk hvor TV2 sier at barn og unge kan ha blitt «stemplet» som utviklingshemmet etter feil er stigmatiserende. Et enkelt søk på «Stemplet som» i Google ga 582 000 treff, og ved et raskt overblikk var det ingen som var «stemplet» med positive karakteristikker.

Diagnose

Når det gjelder diagnosen psykisk utviklingshemmet, utgjør IQ målet TV2 viser til kun en del av diagnosen. Personen sammenlignes med andre i blant annet samme aldersgruppe langs en skala. Målet viser om personen ligger ved, over eller under gjennomsnitt for alder. De fleste, 68 prosent i befolkningen, ligger innenfor et gjennomsnittsområde. Det vi si at flertallet har et lite avvik fra gjennomsnittet. Et større avvik fra gjennomsnitt finner vi hos 4 prosent av befolkningen. 2 prosent har en IQ under 70. I den andre enden er det like normalt at 2 prosent har IQ over 130. Det er lite sannsynlig at en vil si at en person i den andre enden av skalaen er «stemplet» som intelligent.

Det er ikke ny viten at folk flest er forskjellige. Selv om folk er forskjellige liker vi ikke å gjøre forskjell på folk. Allikevel diagnostiserer vi personer i den ene enden av skalaen men ikke i den andre, enda begge deler er like normalt. Personer med IQ under 70 får etter flere gitte kriterier, diagnosen psykisk utviklingshemming. Det å stille denne diagnosen er ikke et uttrykk for forskjellsbehandling. En slik diagnose utløser en rekke rettigheter som en nedfelt i lovverk og offentlig politikk. Rettigheter som bidrar til at den psykisk utviklingshemmede kan lykkes i utdanning, arbeidsliv og oppnå et selvstendig og meningsfullt voksenliv. Våre velferdsordninger er tuftet på at vi gir hjelp til den som trenger det.

Stigmatiserende

Skyggesiden ved å gi en diagnose, er at en slik diagnose også kan oppleves stigmatiserende. TV2 har nå «avslørt» at et ukjent antall barn og unge i Norge kan ha fått diagnosen lett psykisk utviklingshemmet – uten at de fyller de diagnostiske kriteriene. Det er grunn til å ta dette på alvor, fordi feil ved vurdering av kognitive evner kan bidra til at barn ikke får den hjelpen de trenger. Men det er også alvorlig når TV setter diagnosen psykisk utviklingshemming inn i en negativ kontekst. Når diagnosen psykisk utviklingshemming blir stilt etter utredning, har det ofte en umiddelbar negativ virkning hos den det gjelder og familien. For mange oppfattes det som at barnet blir fradømt retten til en normalt liv. Smerte og sorg er ikke uvanlige reaksjoner i den første fasen. Det er lov å sørge. En bearbeidet sorg gjør det lettere å komme i en fase med fokus på muligheter og mestring.

Kriterier

Når det gjelder diagnostisering av psykisk utviklingshemming er det strenge kriterier i den internasjonale diagnosemanualen (ICD-10). ICD-10 viser blant annet til at «Vurderingen av det intellektuelle nivået må baseres på all tilgjengelig informasjon, innbefattet kliniske funn, tilpasningsatferd (vurdert i forhold til personenes kulturelle bakgrunn) og psykometriske prøveresultater (testresultater). Manualen slår fast at for at en sikker diagnose skal kunne stilles, bør det foreligge svekkelser i intellektuelle funksjoner som reduserer evne til å tilpasse seg hverdagens krav. Diagnosekriteriene slår fast at dersom kliniske observasjoner, og det lærere og foreldre beskriver om intellektuelle funksjoner ikke stemmer overens med IQ målet, så stemmer heller ikke diagnosen.

Problemet er at TV2 i dagevis dundrer på med budskapet om hvor forferdelig det er å være psykisk utviklingshemmet. Det gjør det ikke lettere for den som faktisk har denne diagnosen, noen av dem også med omsorg for egne barn. Mange klarer seg bra i samfunnet og gleder seg hver dag over å ha kjæreste, en jobb og et meningsfullt liv. Folk flest er forskjellige. Forskjellighet er en verdi når vi som medmennesker evner å fokusere på styrke istedenfor å stemple hverandre.