Dag 130 - Trinidad og Tobago – Eksotisk, men farlig!!!

For første gang på turen oppdaget vi virkelig kulturforskjellene mellom Norge og resten av verden. Kriminaliteten og volden blomstrer på denne eksotiske lille karibiske øya.

Etter litt problemer med å finne oss en god havneplass, bestemte vi oss for å feire bragden med å sjekke inn på hotell. Vi syntes vi kunne koste på oss litt luksus etter kun ha spist pasta og boksemat de siste 14 dagene av turen. Land under føttene gjorde godt for sjelen, og for første gang på 24 dager kunne vi sove mer enn 5 timer sammenhengende. Etter den deiligste frokosten i historien bestemte vi oss for å utforske hovedstaden, Port Of Spain. Vi ble advart av resepsjonisten om at vi må være forsiktige. Ikke gå andre plasser enn i sentrum og for all del hold sammen, var beskjeden. Fikk inntrykk av at det ikke var så vanlig at de hvite gjestene ikke forlot hotellet så ofte. Det slo meg at vi ikke vet noe som helst om dette landet vi besøker, men så ille kan det da ikke være sa vi og trasket mot sentrum. Inntrykket var ikke så ille og folkene virket i stedet vennlig og åpne. Men alle vi snakket med, var meldingen den samme. Pass på hvor du går og hold øyne og ører åpne.

På kvelden bestemte oss for å utforske utelivet i Port of Spain, vi måtte jo feire litt! Vi kom inn på et uteplass der det stort sett var hvite mennesker. Vi ble godt kjent med den Hollandske båtmekanikeren Morise og hans Trinidadisk kone. Som hvit mann var det utenkelig at han skulle gå rundt, så han tok bilen overalt. Selv til butikken som var like ved. Han ramset opp flere fortellinger om venner og kjent folk som har blitt ranet og drept.

Det neste sjokket vi fikk var da vi skjønte det var offentlig akseptert ”to drink and drive”. Alle gjestene hadde faktisk bilene sine i kjelleren under uteplassen og vi fikk tilbudet om å sitte på med Morise. Siden en det var umulig å finne taxi og vi åpenbart ikke hadde lyst til å gå hjem, selv om det var gå avstand til hotellet, tok vi sjansen på vår nye venn som åpenbart hadde fått for mye i forhold til norsk standard. Den kvelden så vi ut av vinduet våres, en bil som hadde kollidert med en lyktestolpe og brannmannskapet holt på å skjære han ut. Ekkelt!!!

Til tross for at Trinidad er svært rikt på naturressurser som olje og gass, og det faktum at det kun er 1,2 millioner mennesker der, er kriminaliteten svært utbredd. 2009 var et rekordår for drapsstatistikken og over 500 mennesker ble drept. I avisen var det daglig en rubrikk som telte hvor mange som var blitt drept i løpet av gårsdagen.

Så kom julen og vi måtte feire jul på Trinidad. Vår nye amigo Miguel fra Venezuela viste oss hvordan vi feiret jul i Sør-Amerika. Det ble god mat og godt med drikke, men vi savnet alle de der hjemme som knasket på den sprøe svoren og gnagde på pinnekjøttet.

Men jul ble det da allikevel.