Dag 87 - Jeg skal skyte den fordømte Volvo Pentan!

Jeg tar opp tråden fra Lisboa, men først en liten oppsummering av tanker og erfaringer fra Spania og Portugal.

I La Courona, Spania har de:

• Hunder med små ben som en må dra etter seg. De som ikke har små ben er tykke og late og må også dras.

• Pene Senóritas, og selv om de er kjempepene er de hyggelige ;)

• Kjempegod atmosfære som er bare å nyte

• Deilig kaffe Americano

• En by som jeg kort og godt kan anbefale

Portugal:

• De beste fiskemiddagene i verden. Det er jeg sikker på!

• Ville utvekslingsstudenter

• Mange gode strender/surfestrender

• Aldri bestill turistmenyen. Dyrt, dårlig og blir ikke mett

• Varmt og deilig vær

• Mange har gode engelskferdigheter

• Ikke så god kaffe. Serveres svært sterk i bitte små kopper selv om du ber om americano. Nesten espresso

Det har nå vært en stund siden jeg har blogget nå. Og dermed har jeg fått mange klager fra mine mest innbitte lesere, eller med andre ord, min far. Og det beklager jeg på det sterkeste! Men det har seg slik at siden vi forlot La Coruna, har det vært mer enn nok å gjøre. Kanskje mest av de sakene som man ikke vil drive med når man er på jordomseiling, nemlig mekke på motoren. Det begynte med en lekkasje, eller nærmer beskrevet, spruten to i taket på motorrommet, en halv time etter vi forlot La Coruna i nord Spania. Jeg fikset det midlertidig, men vi måtte etterfylle kjølevann hver halv time. Heldigvis har vi seil. På vei ned til Lisboa begynte det og ryke fra motorrommet. Og så stoppet den! Vi kunne steke speilegg på den hvis vi ville. Vi var 10 Nautiske mil fra Lisboa, ingen vind. Etter en og halv time midt på natten ga jeg opp. Men i det vi skulle tilkalle kystvakten, hadde vi lykken for en gangs skyld på vår side. En dansk vi hadde blitt godt kjent med dagen før, i Peniche, taua oss i land i Lisboa.

Etter fire dager med mekking og banning skulle motoren være i stand. Vi kjørte motoren i 6 timer i retning Madeira denne gangen, da vi kunne steke baconet. Skraphaugen neste, tenkte jeg når jeg sparket til den og bannet av all kraft. Men da, fikk vi vind i seilene, og etter seks døgn kom oss til Madeira uten motorkraft. Og enda tre døgn senere ankom vi Tenerife. Her tilkalte jeg profesjonell hjelp, dansken Jesper, som nå i hele dag har tatt seg av banningen. Og igjen tror vi problemet kan være løst! Det hadde vært deilig.

Det høres kanskje ut som jeg ikke har hatt det noe gøy på denne turen så langt, men det er jo selvfølgelig feil. Vi koser oss som bare det! Dessuten har vi fått besøk fra Norge. Noen kompiser av Emil og Vildun. De skal være med på seilasen fra Santa Cruze de Tenerife, i nord, til Las Americas i syd på Tenerife.