Dag 49 - Biscaya – det andre helvete?

Jeg blir vekket av en skarp og skurrete stemme på VHF`n (radioen): "Navigational warning! Small vessel with the koordinats 47 grader 27minutter North, 5 grader 53 minutter East. BE AWARE!"

I løpet av natten har vi hatt sørvest vind og har drevet lenger mot øst enn det vi hadde ønsket. Jeg sjekker koordinatene på kartet og finner ut av vi er midt inne i et tungtransport felt. Og vi seiler mot ”kjøreretningen". Jeg kikker rundt meg på dekk og registrer ikke mindre enn 5 gigantiske frakteskip og cruiseskip komme mot oss. Jeg ser på Vildun og spør om vi ikke skal prøve å komme oss lenger mot vest og ut av dette feltet. Som forøvrig ligger utenfor kysten av Frankrike. Han ser på meg og sier at det lar seg ikke gjøre siden han ikke ofret nok engelske pence til havgudene. Vi fortsetter, men er på konstant vakt. I en kollisjon med en slik en, har ikke Fortitudo noe å stille opp med.

Jeg fryktet sjøsyken og forbereder meg mentalt. Det sies at etter noen dager på land, er man ikke lenger immun. Men etter en natt i forpiggen med stiv kuling og forbannet store dønninger som konstant slår imot skråget 10 cm fra hodet mitt, kunne jeg slå fast at den holdt seg borte. Jeg takket stille til Gud, når Vildun fortalte om helvetesvakten sin, der han hadde spydd til det ikke kom annet enn vann og galle. Emil følte seg heller ikke så bra en periode, men mente det var noe annet en sjøsyken.

Dagene ute på sjøen går stort sett med til å lese og høre på musikk eller lydbok. Jeg genierklærer den som fant på å lese en bok med kassetspilleren på opptak. Maten er det so som so med. Den består vanligvis av noe som er lett å varme opp, som pasta eller en gryterett som vi tilsetter vann. Oppvasken hoper seg derimot opp. Så er det alltid noen som må være på vakt, tre timer på og seks timer av. Det er en ordning som fungerer bra. Og jeg passer på og ikke snu døgnet for mye og prøver å sove kun om natten.